D'SOUND-KVELD: Det er Simone Eriksruds kveld i «Hver gang vi møtes»  på TV 2 i kveld. Her med Anneli Drecker og Samsaya (t.v.) og Sigvart Dagsland. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
D'SOUND-KVELD: Det er Simone Eriksruds kveld i «Hver gang vi møtes» på TV 2 i kveld. Her med Anneli Drecker og Samsaya (t.v.) og Sigvart Dagsland. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Vi anmeldte TV 2s «Hver gang vi møtes» låt for låt

Kveldens hedersgjest var Simone Eriksrud.

Anneli Drecker:
«Real Name» (Eriksrud/Ofstad/Sjo)

«Real Name» er en typisk slepen og litt kjølig D'Sound-låt - fra 1986. Anneli er på house party og gjør en fin remiks, med fullt synth-pådrag og trillende pianotoner der stemmen hennes kommer mer til sin rett enn forrige lørdag. Det flyter fint, og bevegelsene Anneli har øvd inn sitter! Likevel blir det noe ensformig og statisk. Men kult er det - og Anneli da, som «ikke har vært kul siden 90-tallet»!

Alexander Rybak:
«Smooth Escape» (Eriksrud/Ofstad/Sjo):

Låten flyter ikke på samme måte som med D'Sound, mest fordi Rybak rocker den opp. Felespillet rammer fint inn låten, uten å bli for dominerende. Han gjør den helt annerledes og til noe som kunne vært en Rybak-låt - atskillig råere i uttrykket enn originalen. Du merker at han har et forhold til låten, og det swinger. Fin koring.

Lars Lillo-Stenberg:
«Do I Need A Reason» («Jeg vil») (Eriksrud/Ofstad/Sjo):

Lars sier at D'Sounds uttrykk går i en retning som ikke fenger ham så mye - til nå - fordi det «blir så pent og pyntelig». Men, som han sier: «Jeg er åpen for å revurdere mange ting for tiden». Som vanlig får sangen norsk språkdrakt, men en av D'Sounds fineste og mykeste låter blir anonym i forhold til den fengende originalen. I stedet høres den ut som en litt gjennomsnittlig og ordinær deLillos-låt, med en grei norsk tekst som ikke utmerker seg.

Samsaya:
«Tattooed on My Mind» (Eriksrud/Ofstad/Sjo)

Samsaya er rørt og nervøs, fordi låten betyr mye for henne. Og - hun synger som om det er hun som bretter ut sjela si her-. Hun gjør den mer spennende enn originalen, med loops og rap og ellers bare keyboardkomp - men tonnevis med innlevelse. Også denne flyter fint, men det blir for repeterende. «Du snakker språket mitt», sier en fornøyd Eriksrud - rørt hun også.

Øivind Elgenes:
«Last Days and Nights of Rock and Roll» (Eriksrud):

Elg har valgt en låt fra Eriksruds eneste soloplate, skrevet i bakrus rett før en konsert (!). Han bruker hennes eget musikalske uttrykk som basis, men makter på sitt sindige vis å gi sangen nytt liv uten å kopiere. Det har med Elgs gudbenådete evne til å gå inn i låtene han tolker og ikke minst hans bruk av stemmen. Igjen er kompet beskjedent, med fele som en viktig stemningsskaper. Elg gjør den til sin - igjen -  og tårene renner hos Simone.


Sigvart Dagsland:

«Ambitions» (S. Eriksrud/S. M. Eriksrud/C. Sundberg/K. Sundberg):

God dramaturgi her, den beste versjonen kommer til slutt. Visste du at Simone var med på å skrive refrenget på Donkeyboys store hit, «Ambitions» - rett og slett fordi det manglet et refreng? Sigvart setter seg bak pianoet og tar låten ned til en pianoballade - og som forrige lørdag er han nå i sitt rette element. Den i utgangspunktet superfengende låten kunne ikke vært tolket på en annen måte med mer troverdighet enn dette.

Og - neste lørdag er det Dagslands låter som tolkes.