AUTONOMI: Hvorfor reagerer ikke flere på at vi ikke stoler på at kvinner kan bestemme over sin egen kropp? Her: Kvinnedagen 8. mars markeres på Youngstorget i Oslo.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
AUTONOMI: Hvorfor reagerer ikke flere på at vi ikke stoler på at kvinner kan bestemme over sin egen kropp? Her: Kvinnedagen 8. mars markeres på Youngstorget i Oslo. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Hovedkommentar: Eggdonasjon

Vi behandler kvinner som umyndige

Hvorfor skal ikke kvinner kunne få bestemme om de vil donere bort egg for å hjelpe andre kvinner å få barn?

Kommentar

Danske kvinner løper nå til fertilitetsklinikkene for å donere eggene sine til kvinner som ikke kan få barn med sitt eget. Hva er det som skjer?

Det kan se ut til at det er penger som frister danske kvinner. I sommer trådte nemlig en ny lov i kraft som økte betalingen for å donere egg fra 2400 til 7000 kroner. Mens det før sommeren var mangel på egg, må danske sykehus nå si nei til villige kvinner.

Flott, hva? Monika, som meldte seg som eggdonor allerede før betalingen økte, har gitt to par muligheten til å få barn. Til den danske avisa Politiken sier hun at det «simpelthen [er] så sjovt at give sådan en gave».

Ved første øyekast virker dette som en klassisk vinn-vinn-situasjon. Par som av ulike grunner ikke kan få barn på vanlig måte får nå muligheten til å slutte seg til rekken av foreldre og får sikre slektas gang. Kvinner som vil gjøre noe bra for andre kan motta en sum penger i bytte for denne gaven.

Likevel forbyr vi eggdonasjon, med eller uten penger, her i Norge. Spør du Kristelig Folkeparti så er det hensynet til barnets rettigheter og retten til å vite hvem mor og far er, som er de viktigste grunnene til å forby eggdonasjon.

Men dette er begge merkelige grunner. For det første kunne Norge kopiert dansk lov, og forbudt anonyme donorer, slik at barnet kan få muligheten til å få vite hvem deres biologiske opphav er.

Hvis poenget er at barnet på død og liv må vokse opp med sin biologiske mor, så krever det en ytterligere begrunnelse, som at det ikke er i barnets interesse å bli født gjennom eggdonasjon.

Men for barnet som blir til på denne måten, er alternativet å ikke å eksistere. Selv ikke KrF vil vel hevde at et liv med en annen mor enn din biologiske ikke er verdt å leve.

Selv om en skulle sette terskelen høyt for hva et godt liv er, er det lite hold i påstanden om at barn som vokser opp uten sin biologiske mor lider. Snarere viser forskningen at barn født av eggdonasjon lever gode liv (se fotnote 11 på side 5 i pdf). Akkurat som en skulle forvente, om en ikke har sterkt religiøse fordommer.

Det som egentlig ligger bak motstanden er en tanke om at barn er noe som gis av Gud. Det reflekteres i Olaug Bollestads påstand om at «barn er noe man får, ikke en rettighet».

Men nå som vi har forstått hvordan reproduksjon foregår og har teknologiske hjelpemidler, som kondom, p-piller og abort, til å forhindre uønskede svangerskap, er ikke barn bare noe man får, uavhengig av om man vil eller ikke, det er noe man planlegger. Det er også noe en kan bruke andre teknologiske hjelpemidler for å få til, som å bruke donert sæd og prøverørsbefruktning.

Det er imidlertid legitimt å spørre om det å få barn er en rettighet. Det er vel ingen menneskerett å få barn, sies det gjerne. Men så enkelt er det ikke.

På en rekke områder subsidierer vi foreldreskap, både av hensyn til barna som uansett vil fødes, men også fordi det er et mål å holde fruktbarhetsraten oppe.

Vi anerkjenner også at det å få barn er et helt sentralt behov for mange, blant annet ved å subsidiere prøverørsbefruktning for dem som sliter med å få barn.

Hvor vidt vi som samfunn har en plikt til å sørge for at noen får et barn ved hjelp av eggdonasjon, er imidlertid ikke det første spørsmålet vi bør stille. For i Norge er det ikke bare mangel på subsidier vi snakker om. Vi forbyr nemlig en villig kvinne å tilby sitt egg til en annen kvinne.

Da er ikke diskusjonen om det er en menneskerett å få barn, men om vi bør ha en negativt definert rettighet til at staten ikke skal stikke unødige kjepper i hjulene når vi prøver å få barn.

Så hvorfor begrenser vi potensielle foreldre? Spør vi Bioteknologirådet, så finner vi en begrunnelse. Et flertall av dem, er riktig nok tilhengere av å tillate eggdonasjon, men bare fra overskuddsegg.

Det skal altså ikke være lov å gi norske kvinner 7000 kroner for å donere egg. Det skal ikke engang være lov å gi dem bort gratis.

Grunnen de oppgir er i realiteten at vi ikke kan stole på at norske kvinner tar voksne valg angående egen kropp. I motsetning til danske kvinner, kan vi ikke stole på at nordmenn evner å veie skaderisikoen (som forøvrig er liten, se s. 3-4 i pdf) opp mot gleden ved å gi noen et barn og den kompensasjonen de eventuelt vil få.

Dette forbudet forkles som kvinnevennlig politikk. Men hvordan er det kvinnevennlig å si at staten vet bedre enn hver enkelt kvinne hva de vil gjøre med deres egne kropper?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook