Vi bomber først og ser oss aldri tilbake

Det trengs en uavhengig granskning av den norske deltakelsen i Libya-krigen.

USTABILT: «Reuters meldte 12. mars i år at oljeeksporten har blitt dramatisk redusert, og at regjeringen sliter med budsjettkriser i landet som tidligere hadde et fungerende velferdssystem», skriver Marielle Leraand, tre år etter Libya-krigen. Abdullah Doma / AFP / NTB Scanpix
USTABILT: «Reuters meldte 12. mars i år at oljeeksporten har blitt dramatisk redusert, og at regjeringen sliter med budsjettkriser i landet som tidligere hadde et fungerende velferdssystem», skriver Marielle Leraand, tre år etter Libya-krigen. Abdullah Doma / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er nå tre år siden Norge sammen med NATO valgte å gå til det som var en folkerettsstridig krig mot Libya. En krig som nok engang viste at bomber ikke skaper fred, og at ikke alt NATO sier for å begrunne en krig, nødvendigvis er sant.

Krigen hadde for eksempel ikke et FN-mandat i ryggen. Målet med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 var ikke -  og kunne aldri være - regime-endring, fordi dette er stikk i strid med Folkeretten. Målet med resolusjonen var å bringe partene til forhandlingsbordet. Men dette ble totalt ignorert av Norge og NATO.

Sør-Afrikas president Jacob Zuma satt i et fly på vei til Tripoli for å nettopp gjøre som resolusjonen bad om: forhandle frem fred. Men flyet han satt i kunne ikke lande, fordi Norge og NATOs bombefly var i lufta. Dette var et brudd på hele intensjonen med resolusjonen, som Jacob Zuma også tok opp da han var på statsbesøk i Norge. En forhandlingsløsning kunne spart mange tusen liv.

I Norge stilte et samla Storting seg bak bombinga av Libya. Er det slik at samtlige av disse stortingsrepresentantene - etter tre års betenkningstid og med resultatene man i dag ser på bakken i Libya - fremdeles mener at Libyakrigen var rettferdig og i tråd med FN-pakten? Denne pakten som Norge stiller seg bak, har et totalforbud mot angrepskrig. Og regimeendring er den andre kardinalsynden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer