Jeg liker ikke skam. Jeg liker heller ikke å bruke «skam» som et verktøy, men når kjøttindustrien bruker ord som «stolthet» på måten de gjør, så er det på sin plass å si: Spiser du dyr som lever under industriforhold bør du føle en viss skam. Det er nemlig på grunn av deg at de lever slik.

Norske kyllinger og griser er i en særposisjon i «kjøttindustrien» – de utgjør 97,5 prosent av alle dyrene som drepes for «kjøtt» hvert år, mens av over 64 millioner kyllinger levert til slakt, fikk bare 0,2 prosent, eller 130.000 av dem, komme utendørs i løpet av livet. Av 1,7 millioner griser, bare 0,1 prosent – eller 1600.

Samtidig får kyllinger aldri treffe sin mor, og slaktekyllinger vokser så fort at foreldrene, hønene som legger eggene som blir hurtigvoksende kyllinger, sultefôres for å ikke spise seg så store som deres rase er avlet fram for å bli. Og grisen – vel, det siste grisen husker er komplett panikk mens den kveles av CO2-gass.

Jeg antar at du synes dette er galt? For hvordan kan du, et fornuftig og empatisk menneske, mene at det er greit å holde disse nysgjerrige og sosiale individene innesperret i haller og båser hvor de aldri får leve ut sine naturlige instinkter? Jeg tror ikke du gjør det. Ikke egentlig.