FARVEL!: DNs Kjetil Alstadheim mener Norge bør ha «vokst fra» monarkiet i Grunnlovens tohundrede leveår. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
FARVEL!: DNs Kjetil Alstadheim mener Norge bør ha «vokst fra» monarkiet i Grunnlovens tohundrede leveår. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

- Vi bør ha vokst fra monarkiet

DNs Kjetil Alstadheim skriver radikal bok til Grunnlovsåret.

(Dagbladet:) - Når vi feirer 200 årsjubileet for folkestyret synes jeg det er på tide at vi tar en debatt om statsformen - vi bør ha vokst fra et system hvor maktposisjoner går i arv, sier Kjetil Alstadheim.

Til våren gir DN-kommentatoren ut boka «Republikken Norge» - om hvordan et Norge uten konge kan se ut.

Elefanten i rommet «Grunnlovsjubileet i 2014 skal styrke bevisstheten om hva Grunnloven betyr i dag og hvilken rolle den skal spille i framtidens demokrati», står det i måldokumentet til Grunnlovsjubileet.

Kjetil Altstadheims bidrag blir å gå etter elefanten i rommet: Grunnlovens kapittel B «Om den udøvende Magt, om Kongen og den kongelige Familie og om Religionen».

- Det virker ikke som at det er akkurat den siden av grunnlovsdebatten stortingspresidenten kommer til å løfte frem, sier Alstadheim.

- Det er en debatt man går rundt, fordi straks noen begynner å stille spørsmål om monarkiet, blir det en debatt om man liker kongefamilien - om kronprinsparet er flinke og greie og gjør en god figur. Det kommer i stedet for en debatt om hvilken statsform vi ønsker.

Grundig debatt - Denne debatten dukker jo opp med jevne mellomrom. Tror du 2014 blir året monarkimotstanden endelig får vind i seilene?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nei, men jeg vil prøve å skape et rom for debatten. En bok gir jo mer plass til å ta en grundigere debatt enn den rent overfladiske vi ofte nøyer oss med, sier Alstadheim.

Flere utgivelser Alstadheim er ikke den eneste som skriver bok til Grunnlovsjubileet. Are Kalvø begynte allerede i fjor med en «Ny Grunnlov» (Samlaget). Karsten Alnæs var også tidlig ute med «1814 — miraklenes år» (Schibsted).

Gyldendal lanserer hva de kaller «det komplette verket om 1814», ført i pennen av norgeshistorikeren Bård Frydenlund. «Slaget om 1814» heter boka, som forteller om den kaotiske konteksten grunnloven ble født inn i. Vi loves «intriger, trusler, maktovergrep og opportunisme», og det er kanskje ikke så rart gitt at Norge hadde tre konger og hele Europa var i krig på tidspunktet.

REPUBLIKANER: Kjetil Alstadheim skriver bok til Grunnlovsjubileet om hvordan Republikken Norge ville sett ut. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
REPUBLIKANER: Kjetil Alstadheim skriver bok til Grunnlovsjubileet om hvordan Republikken Norge ville sett ut. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix Vis mer

Cappelen Damm gir ut boka «Skammens historie» av ????Sigmund Aas og Thomas Vestgården. ????Den forteller de svakes norgeshistorie, og utforsker «skamplettene» i Norges historie som stat med egen grunnlov, for å utfordre ideen om det «uskyldsrene Norge».

Det massive forskningsprosjektet Nye perspektiver på Grunnloven 1814-2014 er bare et av flere større grunnlovsprosjekter som er satt i gang av Forskningsrådet, men så langt det eneste som fortløpende blir publisert også i bokform. I tillegg til de fire bøkene som allerede er kommet ut på Pax, venter «Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar 1814-2014», om den politiske rollen statsborgeren gis i grunnloven, og det historiske verket «Constitutionalism before 1789».

Litt nærmere selve jubileet kommer Dagbladets tidligere sakprosakritiker og forfatteren Espen Søbye ut med «Norges befolkning 1814-2014». Til jubileet i 1914 ble befolkningstabellen gitt ut for første gang; denne gangen feirer Søbye med å skrive befolkningstabellens historie.

På Cappelen Damm kommer dessuten to faktabøker for barn og unge i anledning jubileet: «17. mai» av Pia Strømstad og Ketil Selnes (ill.), og «1814 — nære på» av Jon Ewo og Bjørn Ousland (ill.). Og Mangschou gir ut «Yngstemann på Eidsvoll» av Ole Røsholdt.