HANDLER OM HOLDNINGER: Også i Norge forekommer korrupsjon, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HANDLER OM HOLDNINGER: Også i Norge forekommer korrupsjon, skriver artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: korrupsjon

Vi bør ikke undervurdere korrupsjonsfaren i Norge

To ferske Økokrim-saker viser at næringslivet også må være seg bevisst at ansatte i Norge kan bli forsøkt bestukket av utenlandske selskaper.

Meninger

FNs generalforsamling vedtok i 2003 at 9. desember skal være den årlige anti-korrupsjonsdagen. Målet med denne dagen er å øke bevisstheten om korrupsjon som samfunnsproblem. En rekke land sliter fortsatt med omfattende og gjennomgripende korrupsjon.

Det som gjerne kjennetegner disse landene er manglende tillit til de som styrer og bestemmer, og en skjevdeling av ressurser og goder i favør av de som har råd til å betale bestikkelser. Hensyn til miljøet, demokratiske prosesser, næringsliv og folks sikkerhet blir satt til side bare man er villig til å betale nok.

Verdensbanken, OECD og World Economic Forum peker på at korrupsjon er et av de største hindrene for bærekraftig økonomisk, politisk og sosial utvikling. Sistnevnte har anslått at korrupsjonsutbetalinger utgjør fem prosent av BNP på verdensbasis.

Også i Norge forekommer korrupsjon. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor stor korrupsjonsfaren er, men i Økokrims trusselvurdering 2018 omtales to undersøkelser i regi av Næringslivets Sikkerhetsråd og Kommunenes Sentralforbund.

Her fremgår det at vel ti prosent av norske bedrifter har kjennskap til korrupsjon og 13 prosent av de kommunale enhetslederne forteller at de i løpet av det siste året har opplevd press for å favorisere noen.

Det er gjerne korrupsjon i lokalforvaltningen og mistanker om at norske selskaper har betalt bestikkelser i utlandet som fanger medias oppmerksomhet. To ferske Økokrim-saker viser imidlertid at utenlandske selskaper har bestukket personer i Norge for å sikre seg kontrakter med norske selskaper. Den ene saken ble i sommer rettskraftig avgjort etter tilståelsesdom.

Domfelte, som var innkjøpsansvarlig i tre norske selskaper, ble dømt til fengsel i to år og åtte måneder etter å ha mottatt cirka 4,5 millioner kroner fra et britisk selskap og skjult utbetalingene for arbeidsgiverne sine. Tilståelsesrabatten utgjorde i denne saken rundt 30 prosent.

Den andre saken er fortsatt under etterforsking og gjelder også et høyt beløp. Den siktede har vært villig til å forklare seg, og samarbeider med Økokrim om opplysning av saken.

Korrupsjon er ikke et samfunnsproblem som kan bekjempes en gang for alle – kampen må vinnes for hver generasjon. Både bedrifter og det offentlige må ha gode rutiner for å avdekke mistanke om økonomiske lovbrudd, og ikke minst må det følges opp at rutinene etterleves.

Dypest sett dreier det seg om våre holdninger og hva vi vil skal være styrende for samfunnsutviklingen. Det er også derfor kampen mot korrupsjon ikke bare kan løses i straffesakssporet, men gjennom de holdninger som skapes i hjemmene, i skolen og på arbeidsplassene.