Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

NAV-skandalen:

Vi bør kutte mellomleddet

Den mest elementære systemfeilen er å putte et byråkrati mellom mennesker og deres rett til livsopphold.

Penger i hånda: Spaltist Øyvind Steensen vil ha borgerlønn. Foto: NTB scanpix
Penger i hånda: Spaltist Øyvind Steensen vil ha borgerlønn. Foto: NTB scanpix Vis mer
Meninger

NAV-skandalen har belyst realitetene for mange som trenger offentlig støtte for hjelp til å overleve. Livsopphold koster penger. Hver måned - og hver uke - trenger vi alle penger for å kunne dekke grunnleggende behov og delta i samfunnet.

Spaltist

Øyvind Steensen

Visuell formgiver og spill- og filmskaper, samt talsperson for Borgerlønn BIEN Norge.

Siste publiserte innlegg

FNs menneskerettigheter beskriver klart og tydelig at vi alle har rett til livsopphold. Det samme gjør norsk Folketrygdlov. Disse lovene oppfylles i dag ikke for alle i velstående og utviklede Norge.

Den mest elementære systemfeilen er å putte et byråkrati mellom mennesker og deres rett til livsopphold. Slike mekanismer vil alltid være feilbarlige og dermed forhindre oppfyllelse av denne menneskerettigheten.

Vi har allerede et system for behovsprøving: progressiv skatt.

Videre har arbeidslinja erodert samfunnskontrakten gjennom å kreve arbeidsinnsats før mennesker får inntekt. Dette er å snu både psykologi og biologi på hodet. Vi trenger alle trygghet for inntekt for i det hele tatt å kunne arbeide og fungere i samfunnet.

Psykologer og bedriftsrådgivere kan fortelle at man ikke får det beste ut av folk ved å suge dem tomme for selvtillit og putte dem i en ressursmessig fattigdomsfelle.

Vår nordiske modell er opprinnelig basert på tillit. Her skulle ingen trenge å stå med lua i hånda. Hver gang vi har utvidet folks trygghet og frihet har det tjent hele vårt samfunn. Neste steg må være å gi alle en automatisk pengesum til livsopphold og dermed oppfylle rettigheter vi har vedtatt for lenge siden.

Forsøk med grunninntekt viser at folk ikke jobber mindre når de får det. Faktisk går arbeidsdeltakelsen opp der hvor muligheter har vært få - dette fordi folk lettere kan samarbeide og skape sine egne arbeidsplasser samtidig som kjøpekraften i lokalsamfunnet øker. Vi må innse at det i dagens Norge ikke skapes nok arbeidsplasser til alle som trenger inntekt.

At entreprenørskap, utdannelse og fritt karrierevalg har vært forbeholdt de rike - ofte de med privat arv - har fungert som et lokk på vekst og utvikling. Når våre samfunnstopper holder tilbake retten til livsopphold burde vi spørre om dette gjøres mer ut fra et kontrollbehov enn en ambisjon om vekst og utvikling.

Vi må skille arbeid fra retten til livsopphold.

En grunninntekt er en offentlig arv basert på vekst, utvikling og verdiskaping gjennom generasjoner som ikke kan attribueres til enkeltmennesker eller enkeltaktører. Det er en investering i et samfunn hvor vi alle deltar - hvor vi alle er andelshavere. Selv de som bare er opptatt av BNP må innse at en større maskin hvor ressurser sirkulerer gir større output.

En reform med grunninntekt i bunnen vil styrke rettssikkerheten og bidra til en ny tillit til statsmaktene. Det utjevner ulikheter og styrker samfunnskontrakten.

Det perfekte samfunnet er et hvor vi stoler nok på mennesker til å investere litt i alle, og samtidig ikke stoler mer på mennesker enn at vi forhindrer at noen får så mye makt over andre at det leder til misbruk slik vi ser i NAV-skandalen.

I et slikt samfunn har alle en grunninntekt.