Et intervju med Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum i Klassekampen i jula har satt i gang en debatt om eliter og retorikk. På lederplass beskylder Dagbladet Vedum for å ta i bruk en farlig og splittende retorikk når han kritiserer el-syklende «eliter» i Oslo for å ikke evne å formulere en politikk for resten av folket.

Hvordan vi uttrykker oss betyr mye og Dagbladet har rett i at Vedum til tider formulerer seg på en måte som lett kan tolkes som at Oslofolk ikke kan ivareta bønder og distriktsfolks interesser. Det er uheldig. Likevel tror jeg flere av oss bør lytte til Vedum. Han er kanarifuglen i gruva som fanger opp en følelse av maktesløshet hos mange i distriktene.

Falsk antielitisme er ikke det samme som god maktkritikk

Kommentar

Vedums kritikk er rettet mot en perfekt storm av hendelser. Det som tilsynelatende ser ut som økonomiske naturlover, som belønner sentralisering, stordrift og spesialisering, gjør det vanskelig å holde liv i norske distrikter og landbruk.

Politikerne akselererer denne utviklingen med å jobbe for friere flyt av mennesker og kapital på tvers av landegrenser. I tillegg flyttes flere statlige og kommunale oppgaver til mer sentrale områder for å kutte kostnader og holde tritt med utviklingen.

Politikk føres tilsynelatende uten å tenke på hvordan det slår ut for folk i distriktene. Avgifter på forurensning og bompenger blir symbolet på politikk som sikkert kan være lurt i byene, men i distriktene, hvor en er avhengig av bil, blir det fort bare en ekstra byrde.

Når dette påpekes, forsvarer beslutningstakerne seg med at dette er slik det må være. Ekspertene har talt. Resultatet er en følelse av fremmedgjorthet, av å ikke bli forstått og hørt. Det handler altså om manglende medbestemmelse.

Vedum minner oss på at mennesker lever sitt liv lokalt og ikke lett kan flyttes dit de kaster mest av seg. Det gir oss i det minste en grunn til å gi folk tid til å tilpasse seg forandringene.

Det gir også politikerne en grunn til å lytte til Vedums råd om å vise, på alle mulige måter, at en representerer det brede lag av folket, og at deres interesser blir ivaretatt.

Det blir vanskeligere når det kommer til de radikale løsningene Vedum foreslår. Han ønsker å flytte avgjørelser som i dag tas av byråkrater, domstoler og overnasjonale organer, til Stortinget. Vekk med ekspertene og inn med de folkevalgte.

Dette må selvfølgelig vurderes fra sak til sak, men jeg er redd det vil skape mindre forutsigbarhet, mindre effektiv utnyttelse av knappe ressurser og mer ansvarspulverisering. Det er heller ingen garanti for at distriktene vil vinne på et slikt system.

Jeg vil heller anbefale Senterpartiet og andre partier å tenke nytt og gripe mulighetene ny teknologi gir oss. Et sted å starte er å ta en titt på forslagene til den nystarta bevegelsen RadicalXChange, som springer ut fra ideene i boka Radical Markets av Glen Weyl og Eric Posner, som jeg skrev om i herværende avis i sommer.

Skal norske distrikter styrkes, trenger vi et politisk system som tar høyde for intensiteten i folks preferanser uten å påføre den tause majoriteten for store kostnader. Et stemmesystem hvor folk kan bruke mer enn én stemme på områder de virkelig bryr seg om, vil gjøre det mulig.

Med et bedre valgsystem kunne vi forhindret Trump og andre høyrepopulister

Debatt

For det andre trenger vi mer lokal produksjon av fellesgoder. Ny teknologi gjør det mulig å utnytte distriktenes fellesskapsfølelse til å skape enda bedre lokalsamfunn.

Se for deg et mer kollektivt anlagt Finn.no, hvor en kunne enes om finansiering og igangsetting av lokale prosjekter, som bygging av nye lekeplasser. Etter hvert kan det utvikles til å gjelde større prosjekter som i dag finansieres av stat og kommune.

For det tredje trenger vi en ny landbrukspolitikk som ikke gjør bøndene nedsylta i gjeld og avhengig av statlige overføringer. Norge er ikke skapt for storskala landbruk, men det er heller ikke den eneste muligheten. En av de mest spennende trendene i landbruket nå er kjøtt skapt i laboratorium. Det er ingen grunn til at ikke Norge bør ta del i denne utviklingen.