FORURENSER: Jordbruket kan være en del av klimaløsningen, men da må vi heller avgiftsbelegge forurensende mat, skriver artikkelforfatterne. Foto Kristin Svorte/Dagbladet
FORURENSER: Jordbruket kan være en del av klimaløsningen, men da må vi heller avgiftsbelegge forurensende mat, skriver artikkelforfatterne. Foto Kristin Svorte/DagbladetVis mer

Vi bør slutte å subsidiere jordbruk som forurenser

Utslippene fra jordbruket utgjør tolv prosent av totalen for Norge.

Debattinnlegg

Hjemlige kutt i utslipp av klimagasser bør tas der det koster minst for samfunnet. Utslippene fra jordbruket utgjør tolv prosent av totalen for Norge. Disse utslippene kan reduseres betydelig samtidig som det kan oppnås besparelser i offentlige utgifter. Og dette uten å svekke selvforsyningsgraden - som alle de politiske partiene synes å omfavne.

Hvordan kan et slikt Kinderegg være mulig? Stortingsmeldingen «Klimautfordringene - Landbruket en del av løsningen» konkluderer jo med at det er vanskelig å kutte utslippene fra selve matproduksjonen. Jordbrukets organisasjoner samstemmer i at hele Norge må tas i bruk for å holde oppe selvforsyningen. Å utnytte marginalt grasareal til kjøttproduksjon, kaller de for «klimasmart».

Faktum er at mye av jordbruksarealet benyttes til matproduksjon som:

• Gir svært høye klimagassutslipp per kilo vare

• Utnytter fôret lite effektivt

• Er svært ulønnsom

Hvilke driftsformer er syndebukken? Det er rødt kjøtt fra drøvtyggere som står for nær halvparten av jordbrukets utslipp, men likevel ikke mer enn fem prosent av energiproduksjonen. Utslippene fra ammekyr og sau er på nesten 30 kilo CO2-ekvivalenter per kilo kjøtt. Til sammenlikning er utslippene fra svin og fjørfe på to-tre kilo, mens de er under én kilo for melk og planteføde. Og mens drøvtyggerne mottar 60-100 kroner i tilskudd per kilo kjøtt, mottar hvitt kjøtt, melk og korn under tre kroner per kilo vare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Men er det ikke slik at mye av jordbruksarealet er gras som bare kan utnyttes av drøvtyggere? Jo, men i tillegg til gras spiser disse dyrene stort sett like mye kraftfôr per kg vare som hvite kjøttslag. På linje med gris og fjørfe legger de altså beslag på verdifullt korn- og soyaareal. Og av naturgitte årsaker er som nevnt denne kjøttproduksjonen svært ulønnsom i Norge.

Et regneeksempel som vi har laget i et prosjekt finansiert av Forskningsrådet viser at det er mulig å øke energiproduksjonen fra jordbruket med 30 prosent samtidig som utslippene kan reduseres med en tilsvarende prosentsats. I tillegg vil jordbruket legge beslag på mindre areal - inkludert areal som kreves for å produsere importerte fôrmidler som fôrkorn og soya. Og ikke nok med det - tilskuddene til norsk jordbruk kan reduseres betydelig.

Dette krever naturligvis en omlegging av kostholdet, men om klimautfordringene skal tas på alvor bør ikke det være et urimelig krav. I vårt regneeksempel er det totale konsumet av kjøtt, melk og egg som i dag. Omleggingen består i at det konsumeres mindre rødt og mer hvitt kjøtt, og at konsumet av planteføde øker betydelig.

Uansett om en mener at den norske selvforsyningslinjen er fornuftig eller ikke, illustrerer eksemplet at argumentene om at det er bra både for klimaet og matsikkerheten å utnytte arealressursene i hele landet, er en fordreining av virkeligheten. Jordbruket kan være en del av klimaløsningen - men da må sektoren være villig til å redusere utslippene der det vil monne mest.

Mer generelt viser eksempelet at om en voksende befolkning skal mettes med minst mulig klimaavtrykk, må kostholdet legges om slik at konsumet av planteføde, hvitt kjøtt, meieriprodukter og fisk øker på bekostning av kjøtt fra drøvtyggere. I norsk virkelighet ville en begynnelse være å redusere den tunge subsidiering av rødt kjøtt, og heller avgiftsbelegge forurensende mat enten den nå skulle være norskprodusert eller importert.