KOMMENTARER

Vi burde alle ta del i ramadan

Ikke-religiøse nordmenn kan lære mye av muslimenes årlige fasteperiode.

FELLESSKAP: Muslimer i India bryter fasten med kveldsmåltidet. Foto: REUTERS/Amit Dave 
FELLESSKAP: Muslimer i India bryter fasten med kveldsmåltidet. Foto: REUTERS/Amit Dave  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Da er ramadan, muslimenes årlige fastemåned, i gang igjen. Å holde seg vekke fra både mat og drikke (inkludert kaffe og alkohol!) mellom soloppgang og soldnedgang, og avstå fra både sex og tobakk, i en solfylt juni-måned virker fremmed på de fleste nordmenn. Det er imidlertid mye ikke-religiøse nordmenn kan lære av denne religiøse høytiden.

Å faste er en av Islams fem søyler, og er derfor en sentral religiøs plikt for alle voksne muslimer (med visse unntak). Akkurat den motivasjonen vil selvfølgelig ikke finne gjenklang hos de fleste av oss. Men ser vi forbi det spesifikt religiøse, er det mange aktverdige motiver for å vie seg til fasten.

Fasteperioden skal være en tid hvor en forsøker å bli en bedre versjon av seg selv. Fastingen handler ikke bare om å avstå fra materielle goder. Hele prosessen er ment å frigjøre konsentrasjon til åndelig fordyping og benyttes til å kvitte seg med tanker og disposisjoner som ikke er gode, som grådighet, sjalusi, utålmodighet og manglende selvbeherskelse.

Av egen erfaring vet jeg at det å faste, eller leve på svært lite, kan være svært frigjørende for tanken hvis du tar deg tid til å reflektere over erfaringene du gjør deg. Det å foreta et såpass radikalt brudd med den måten en lever på hver dag, gjør at en blir klar over hvor mye man tar for gitt. Det kan føre til at du blir mer takknemlig for det du har og for alt som fungerer og gi en forståelse av hvor mange luksusprodukter vi har gjort til naturlige deler av tilværelsen. Det øker også selvbevisstheten om kroppen og hue og gi en erkjennelse av hvor sårbar humøret er for endringer i de ytre forholdene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer