FELLESSKAP: Muslimer i India bryter fasten med kveldsmåltidet. Foto: REUTERS/Amit Dave 
FELLESSKAP: Muslimer i India bryter fasten med kveldsmåltidet. Foto: REUTERS/Amit Dave Vis mer

Vi burde alle ta del i ramadan

Ikke-religiøse nordmenn kan lære mye av muslimenes årlige fasteperiode.

Kommentar

Da er ramadan, muslimenes årlige fastemåned, i gang igjen. Å holde seg vekke fra både mat og drikke (inkludert kaffe og alkohol!) mellom soloppgang og soldnedgang, og avstå fra både sex og tobakk, i en solfylt juni-måned virker fremmed på de fleste nordmenn. Det er imidlertid mye ikke-religiøse nordmenn kan lære av denne religiøse høytiden.

Å faste er en av Islams fem søyler, og er derfor en sentral religiøs plikt for alle voksne muslimer (med visse unntak). Akkurat den motivasjonen vil selvfølgelig ikke finne gjenklang hos de fleste av oss. Men ser vi forbi det spesifikt religiøse, er det mange aktverdige motiver for å vie seg til fasten.

Fasteperioden skal være en tid hvor en forsøker å bli en bedre versjon av seg selv. Fastingen handler ikke bare om å avstå fra materielle goder. Hele prosessen er ment å frigjøre konsentrasjon til åndelig fordyping og benyttes til å kvitte seg med tanker og disposisjoner som ikke er gode, som grådighet, sjalusi, utålmodighet og manglende selvbeherskelse.

En mann leser Koranen minutter før solnedgang. I bakgrunnen Al-Azhar moskeen i det gamle muslimske området i Kairo, Egypt. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh
En mann leser Koranen minutter før solnedgang. I bakgrunnen Al-Azhar moskeen i det gamle muslimske området i Kairo, Egypt. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh Vis mer

Av egen erfaring vet jeg at det å faste, eller leve på svært lite, kan være svært frigjørende for tanken hvis du tar deg tid til å reflektere over erfaringene du gjør deg. Det å foreta et såpass radikalt brudd med den måten en lever på hver dag, gjør at en blir klar over hvor mye man tar for gitt. Det kan føre til at du blir mer takknemlig for det du har og for alt som fungerer og gi en forståelse av hvor mange luksusprodukter vi har gjort til naturlige deler av tilværelsen. Det øker også selvbevisstheten om kroppen og hue og gi en erkjennelse av hvor sårbar humøret er for endringer i de ytre forholdene.

Den indre reisen er imidlertid bare det ene formålet. Ramadan handler også om fellesskap og solidaritet, og det å tilstrebe å være god mot ens medmennesker. Det å gjennomgå en fysisk prøvelse sammen med andre, styrker samholdet og styrker følelsen av å være delta noe større og viktigere enn en selv. Kveldsmåltidet blir også en arena for å møtes etter en tung dag.

Kveldsmåltid i Palestina. Foto: Daniella Cheslow/McClatchy/TNS
Kveldsmåltid i Palestina. Foto: Daniella Cheslow/McClatchy/TNS Vis mer

Det er imidlertid ikke bare solidaritet med de nærmeste som er i fokus. Det å faste er ment å styrke medfølelsen med de som lever i sult og fattigdom. Følelsene skal også føre til handling. En sentral del av fastetiden er å samle inn penger, klær og andre goder som gis til de som har mindre. Det er også vanlig at de som har råd byr de som har dårligere råd på kveldsmat. Det er noe vi alle kunne lære av.

Jeg har tidligere kritisert religion for å være en skadelig kraft i samfunnet. Det står jeg ved. De av oss som ikke tror på en overnaturlig guddom kan likevel lære mye av ritualene religiøse samfunn har utviklet og ivaretar. De spiller ofte viktige funksjoner i å bygge fellesskap og å fremme gode verdier hos den enkelte. Er tida over for å bygge nye tradisjoner, eller er det mulig å lage en sekulær variant av ramadan?

I mellomtiden er det fint mulig for ikke-muslimer å delta i ramadan, både for å gjennomgå den samme indre reisen og for å yte solidaritet med sine medmennesker. Det er kanskje for tøft for de fleste å gå rett på en måned. Men vi hadde nok alle tjent på å forsøke noen dager, om ikke for annen virkning enn at vi hadde fått solidaritet med de som denne måneden gjennomgår denne prøvelsen 20 timer hver dag.

Og alle kan bidra med penger og innsats til veldedighet, for eksempel ved å donere en slump med penger til veldedighetsaksjonen skribenten Mohamed Abdi har opprettet i forbindelse med fastetida. Pengene går direkte til å behandle barn for innvollsormer gjennom en av verdens mest effektive veldedighetsorganisasjoner.

God fastemåned, muslimer og ikke-muslimer.

MERK: I en tidligere versjon av artikkelen skrev jeg at kristne også kunne lære av muslimene. Kristne har allerede en fasteperiode. Om den er perfekt innredet, skal jeg ikke si for sikkert. Men de har nok mindre å lære enn oss ikke-religiøse. Jeg har derfor endret henvisningen til "sekulære og kristne" til ikke-religiøse.