FØDER SENT: Norske kvinner blir stadig eldre når de får sitt første barn. - Nå bør de politiske partiene begynne idemyldringa: hvordan gjør vi det lettere å forsørge en familie for de studentene som føler seg klare for det?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
FØDER SENT: Norske kvinner blir stadig eldre når de får sitt første barn. - Nå bør de politiske partiene begynne idemyldringa: hvordan gjør vi det lettere å forsørge en familie for de studentene som føler seg klare for det?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vi burde føde tidligere

Hvis flere av mine generasjonsfeller får barn tidlig, ville vi kanskje få flere kvinnelige toppledere om noen år. Det er på tide å diskutere om alderen på norske førstegangsfødende bør ned - for å fremme likestilling.

Meninger

Debatten om fedrekvote, foreldrepermisjon og familiepolitikk har fått nytt liv. Mens regjeringskameratene foreslår tredeling av foreldrepermisjonen har Likestillings og diskrimineringsombudet (LDO) høynet med å foreslå en todeling. I begge forslag vil fedrekvoten gå helt tapt om far eller medmor unngår å ta ut denne. De argeste kritikere mener forslagsstillerne er villige til å la barnet lide for på sikt å skape en kultur for at fedre tar foreldreperm. Mens leger, politikere og næringslivsledere fortsetter å krangle om foreldrepermen skal vi gledes over en ting: Alle aktørene i de siste ukenes diskusjon er enig om at bedre likestilling i arbeidslivet og på hjemmebane er et viktig. Men skal vi lykkes her er det mer enn fedrekvoten som må flikkes på. Å gjøre det mer attraktivt å få barn som student er et åpenbart sted å begynne.

Spaltist

Anna Kvam

er filosofistudent, medlem av Miljøpartiet De Grønne og tidligere ungdomspartileder.

Siste publiserte innlegg

Kvinner blir fortsatt sjeldnere toppledere enn sine mannlige kollegaer. Det er store og kompliserte årsaker til at vi fortsatt har det slik i et av verdens mest likestilte land. En del av forklaringen kan være at norske kvinner er opptatt med graviditet, fødsler og svangerskapspermisjoner på det tidspunktet i livet hvor de fleste andre (menn) begynner å stige i gradene på jobb. Derfor er det problematisk at systemet rigget for at norske kvinner skal føde på det tidspunktet som er mest ideelt for å ta avgjørende karrierevalg.

Det er absolutt ikke overraskende at alderen på førstegangsfødende bare beveger seg oppover. Økonomisk er det faktisk ingen fordeler ved det å få barn som student. Når stadig flere kvinner er nettopp studenter, ja da blir vi i snitt eldre før vi blir foreldre. Når hun får sitt første barn er den norske kvinnen i dag, i snitt, 29 år. Hun føder flest barn i perioden fra 30 til 35 år. Da er hun ferdig utdannet, har fått seg jobb, og tjent opp fulle rettigheter til foreldrepenger. Hun er altså rasjonell. Fordi stadig flere kvinner tar stadig høyere utdanning får kvinner som gruppe altså en potensielt systematisk ulempe tidlig i arbeidslivet. Paradoks sa du? Dette kan bøtes på ved at flere av de som ønsker å få barn tidlig får økonomisk handlingsrom til å gjøre nettopp det.

For å være helt klinkende klar: jeg ønsker ikke å fortelle noen om eller når de burde få barn. Det er et høyst personlig valg. Problemet er at systemet i dag langt på vei forteller deg nettopp når du skal få barn. Systemet gir ikke økonomisk valgfrihet. Det er, som jeg har argumentert for, leit i et likestillingsperspektiv, fordi de fleste kvinner med høy utdanning derfor får barn på omtrent samme tidspunkt. Da risikerer vi at kvinner systematisk mister forsprang til alle de (i størst grad menn), som ikke er gravide og føder i tredveåra. I en ideell verden blir selvsagt forspranget mennene har i dag, kortet ned ved at vi får et mer likestilt samfunn. Da har vi en kultur hvor flere menn (og medmødre) tar ut mer permisjon og bidrar like mye hjemme som den som føder. Men vi kan, i alle fall ikke i overskuelig framtid, kompensere fullt ut for at bare omtrent halvparten av oss er de som kan bære fram barn.

Fordelene ved at flere opplever det som et reelt alternativ å føde tidligere, vil derfor stå seg også i et langt mer likestilt Norge.

Det er ikke bare i et likestillingsperspektiv det er dumt at systemet nærmest instruerer oss kvinner i når vi skal føde. Det er en rekke helsemessige risikoer for både mor og barn i svangerskapet som øker hvert år etter fylte 30. Ei heller i denne sammenheng vil jeg stille meg ikke til doms over når den enkelte kvinne finner det ideelt å bære fram et barn. Men alle bør kunne velge både å ta høy utdanning, få barn når en selv vil, og ikke være avhengig av rik partner eller rike foreldre. Derfor burde familiepolitikken endres. Det handler om valgfrihet for den enkelte som skal bære fram et barn, og at kvinner ikke skal bli dobbelt straffet.

Vi som bor i Norge nyter godt av en av verdens aller beste og mest sjenerøse foreldrepenge og permisjonsordninger. Det er jeg evig takknemlig for. Og vi har selvsagt en god del valgfrihet. Samtidig kan vi ikke hvile i dette når vi fortsatt ikke er et helt likestilt samfunn. Det finnes mange kvinner som både bærer fram barn seinere enn de vil selv, og tar en del av støyten for det i arbeidslivet etterpå. Nå bør de politiske partiene begynne idemyldringa: hvordan gjør vi det lettere å forsørge en familie for de studentene som føler seg klare for det?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook