DEN MOBILE BESETTELSEN:  Jeg bruker ofte mer tid på å ta bilder via den såkalte smarte telefonen enn på å tenke små tanker om de store ting. Men, jeg er ikke aleine. Den mobile besettelsen rir landet som den nye svartedauden. Foto. Tom Stalsberg (digitaloliker).
DEN MOBILE BESETTELSEN: Jeg bruker ofte mer tid på å ta bilder via den såkalte smarte telefonen enn på å tenke små tanker om de store ting. Men, jeg er ikke aleine. Den mobile besettelsen rir landet som den nye svartedauden. Foto. Tom Stalsberg (digitaloliker).Vis mer

Vi de sosialemedierklienter

Legg mobilen igjen hjemme i sommer. La ungene oppleve alt annet enn den trådløse barndom. Skriv postkort. Les papirbøker. Svøm, kyss og klem. Klarer DU det? Selvsagt ikke. Jeg? Glem det.

Meninger

I morgen er det ferie. Ikke før er de stygge leggene stikkende ut av den for trange shortens skal jeg legge ut bilder på sosiale medier aka Instagram og Facebook. Snapchat er for ultralydgenerasjonen.

Først 153 mobiltelefonbilder av vinglass, selfies, grillspyd, badevann, blandevann, jordbær, skrotum, sandstrender, tredagerskjegg, solnedganger, bakrus og frokostegg (6 minutter), kyss, katter og hygge med venner, familie og bikkjer og den nye propellen og de gamle sangene og ikke minst, så hyggelig da De som falt i vannet i fjor.

Etterpå drar vi på butikken den lokale og lurer på hvorfor de ikke har alt det samme som de har i den store byen, mens vi fnyser av kvaliteten på grønnsakene og dialekten. Og, er vi i utlandet så forteller vi alt og alle hva vi opplever - minutt for minutt- så vi slipper å si noe som helst når vi kommer hjem. Deretter kvikke og kleine one-liners på Twitter som viser at vi tar avstand fra samtidens tant, Ari og tøv og Rolness. Så er det tid for å lese to sider i Ulysses som vi også forsøkte å lese i fjor og året før, men så er det grom kvalitetstid på Insta der jeg selvsagt er mer poetisk, kryptisk og kunstnerisk, og fotografiene tagges så folk i hele verden kan like bildene selv om det viser seg at det stort sett er familie og venner som er de største likerne, gang etter gang. Sick gloria Burundi.

FOR, uten likes kan vi like godt stikke hodet i nærmeste vannklosett og trekke ned. Likes er viktigere enn grekere, norsk ytre venstreside som jubler over noe de ikke aner konsekvensene av (og det har de gjort siden 1970) og verdensfreden og båtflyktninger og at miljøpartiet de grønne og trege og moralistiske. Banna bein, ass, klokka er nå fem på halv Gin & Tonic.

Sånn, frihet fra avisa. Men, ønsker du en Utmerkelse, så får du den her, signert Gunnar Bull Gundersen (Skål, blues fra 1972):

Jeg vil ha en helt

som ikke tør

forgifte

et hav

eller

et strå.