TOTALT UVENTET: Det ble, overraskende, ingen finalebillett til Norge og Agnete Johnsen. Vi heier på deg fortsatt. Foto NTB Scanpix
TOTALT UVENTET: Det ble, overraskende, ingen finalebillett til Norge og Agnete Johnsen. Vi heier på deg fortsatt. Foto NTB ScanpixVis mer

Vi elsker deg likevel, Agnete

Norge ned med flagget til topps.

Jo da, vi elsker deg likevel, Agnete. Du har figurert i norske medier de siste åtte årene. Du ble først alle manns eie med MGP jr-hiten «Oro jaska beana» i bandet The Black Sheeps - og har hele tida holdt på din troverdighet og utvist styrke og egenart.

Vi ble holdt lenge på pinebenken. Det ble noen få ulidelige minutter, ja, sekunder. Da det gjensto én finalebillett igjen, satt hundretusenvis av nordmenn på pinner. Jeg hørte Norge, Norway, Norvege - men det var ikke det som ble annonsert. Så skuffende, så ufortjent. I hvert fall i våre øyne.

Men så gikk det altså ikke. Vi har ikke sett mye til Agnete de siste ukene. Hun har siden begynnelsen av tenårene stått i rampelyset. Ikke det minste rart at hun har fått reaksjoner og har behov for å skjerme seg selv.

Katastrofe? Nei langt i fra. Riktignok har MGP-general Jan Fredrik Karlsen gått høyt ut og «garantert» finaleplass. Det har undertegnede også gjort. Men Agnete sto som en påle og leverte. Hun virket litt famlende og svak på de lave partiene, men tok seg opp og sang seg inn. Hun klarte å holde nervene i sjakk, men manglet inderlig kraft, så: en absolutt godkjent opptreden, om ikke helt overbevisende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men forgjeves, så nå er det bare å booke om billettene å komme seg hjem. I den andre semifinalen var Latvia først ut, ikke i den rekkefølgen vi presenterte i dagens avis - man har tydeligvis stokket om. Overraskende gikk de georgiske rockerne videre, veldig bra. Og Australia, som fortjente en finalebillett. Men det ble Balkan-avdelingen som kontrollerte og fikk finalebilletter.

Nå er lufta gått ut av årets MGP-ballong. Det er ikke som med et fotball-EM eller VM, der Norge ikke er med. Da har vi nok å glede oss over og mange nok lag å heie på likevel. Nå trenger vi ikke å sitte hjemme foran tv-en lørdag. Men det føles urettferdig, for Norge hadde en solid låt og en flott artist i Agnete.

Når Sverige er arrangør, blir det til fingerspissene profesjonelt - som alltid når det gjelder gedigne arrangementer. SVT har spisskompetanse i direktesendte show som de europeiske MGP-finalene og har i mange år både vært leverandører av innhold (låter) og teknikk (tv-produsenter).

Gutter er gutter og menn er menn - for det er de som dominerer Eurosong-publikummet i den storslåtte Globen i Stockholm. Det er ikke å stikke under stolen at i salen, som kokte av begeistring og god stemning, med flagg og fanfarer, er homofile menn fra hele Europa samlet - i en «regnbuefarget 17. mai-feiring».

En litt underlig refleksjon jeg gjør, er at mens vi skandinaver er nærmest hysterisk opptatt av MGP, blir det knapt registret i deler av Europa. Kanskje tar jeg feil, men interessen synes lav.

Da jeg skulle se den første semifinalen fra hotellrommet i Frankrike tirsdag, så hadde ikke hotellet kanalen. På hotellet jeg er nå, spurte jeg en ung ansatt i hotellresepsjonen. Han visste ikke en gang hva "européen concours de chanson" var for noe.

Så, ingen ting å gråte over. Men jeg bare føler så sterkt med Agnete. Jeg møtte henne første gang i MGP-jr-sammenheng i 2008, og flere ganger etter det, og skulle ønske at hun skulle klarer dette også. Men shit. Det er bare å reise seg og se framover. Det har hun alltid gjort.