ENDELIG: Tønes smiler lurt. Etter å ha spilt musikk i hele sitt voksne liv, men vært en litt hemmelig rogalandsartist, ser det ut som at han skal få den oppmerksomheten hans musikk fortjener. Foto: Anders Grønneberg
ENDELIG: Tønes smiler lurt. Etter å ha spilt musikk i hele sitt voksne liv, men vært en litt hemmelig rogalandsartist, ser det ut som at han skal få den oppmerksomheten hans musikk fortjener. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Vi elsker Nordstoga, Bjella og Lønhøiden

Og nå kommer Tønes.

Er det Tønes' tur nå?

Roy Lønhøiden, Stein Torleif Bjella og Odd Nordstoga har gjort det før ham.

«Sån av Salve» Tønes, eller Frank Tønnesen (40) som han er hans døpenavn, har flere likhetstrekk disse nevnte herrer. Han er godt voksen med lang fartstid, plassert en alternativ visetradisjon og skriver underfundige tekster om mennesker og små plasser.

- Mottakelsen av «Sån av Salve» har vært fantastisk, sier Tønes.

Den lavmælte rogalendingen smiler lurt. Han har truffet spikeren - og han vet det.

Nå kommer Tønes Sokndal ligger halvannen biltimes fra Stavanger. Der bor det 3000 mennesker, så det blir noen bygdebetraktninger fra Tønes. Han startet å spille punk og rock i tenåra, men gradvis ble det mer visepreget og akustisk.

- Jeg begynte med engelske tekster og punkrock, men å holde på et band var vanskelig, sier Tønes.

DeLillos og Raga Rockers ble viktig for Tønes' valg av å skrive på norsk. Men han føler seg i dag mer i slekt med artister som Lønhøiden, Bjella og Nordstoga.

5-ere og 6-ere Han lurer litt på hva han har gjort nå. Dagbladet ga han en 6-er på terningen forrige uke. Til nå har «Sån av Salve» fått to 6-ere og atten 5-ere.

- Jeg tror at Tønes-uttrykket er blitt tydeligere, at alvoret og humoren kommer bedre fram, sier Tønes.

Platas siste sang heter «Sån av Salve», der han synger om bygdedyret som står bak gardinen og ser en hjemvendt
nabosønn komme hjem.

Bedehus og bygdelag - På mindre steder kjenner alle alle, samfunnet er ganske gjennomsiktig. Folk inspirerer meg, og jeg vrir ting i humoristisk retning, sier Tønes, som liker at historiene han skriver overrasker.

Minimalisme er viktig i Tønes' musikk, men på den kritikerbejublede plata har han utvidet bandet - uten at det kan kalles rock av den grunn.

Han spiller like ofte alene som med bandet - og like gjerne på bedehus, i bygdebondekvinnelag eller på rockklubber.

- I dag skal jeg spille både på kommunaldepartementet og på John Dee på kvelden, sier Tønes.