- Vi er en subkultur

Frilansdanserne er landets fattigste utøvende kunstnere. Likevel lager danserne fra sin posisjon i periferien av det norske samfunnet, nyskapende kunst som blir lagt merke til internasjonalt.

- Det jeg gjør er viktig for samfunnet! slår Kristine Øren fast med stor kraft.

- Dans er et sterkt, vakkert uttrykk. Jeg synes det er et politisk valg å være danser, det er en annen måte å leve i samfunnet på.

Øren danser sammen med Terje Tjøme Mossige, Ulf Nilseng, Marianne Albers, Bjørn Sandberg og Eli Villanger i forestillingen «Et plutselig grønt felt». Un-Magritt Nordseth er koreograf, men store deler av forestillingen er blitt til gjennom improvisasjon.

- Den postmoderne tradisjonen har forandret dansernes hverdag, de er ikke lenger koreografens instrumenter, de er medskapende, forklarer Un-Magritt Nordseth.

Pengeløse

Danserne tror at deres trange økonomi gjør at de fleste har tenkt nøye gjennom hvorfor de jobber med nettopp dans.

- Jeg har valgt å jobbe med denne typen dans fordi det er en stor utfordring, jeg tvinges til å reflektere og utvikler meg som kunstner, hevder Bjørn Sandberg.

I Norge finnes det omtrent 300 dansere, hele 230 av dem jobber som frilansere. Fordeler man de pengene som i fjor ble bevilget til dansekunsten på antall utøvere blir det 63.234 kroner på hver, trekker du fra utgifter til scenografi, kostymer, musikk og leie av teater blir det knapt noen penger å leve av for frilansdanseren. Likevel drømmer ingen av danserne om fast jobb i et av landets to danseinstitusjoner, Nasjonalballetten eller Nye Carte Blanche.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har valgt en frilanstilværelse fordi det som skjer i institusjonene for meg ikke er kunstnerisk interessant, sier Terje Tjøme Mossige.

- Frilansdanseren er mer med i prosessen fram mot en forestilling, enn dansere som er ansatt for eksempel ved operaen, påstår Ulf Nilseng.

Subkultur

Nyutdannede dansere jobber gjerne gratis. Gjennom samarbeide med en koreograf kan danseren jobbe seg oppover i støtteordningene, og sakte men sikkert få litt mer penger. Danserne som er med i «Et plutselig grønt felt» har begynt å tjene litt bedre, men fremdeles må de melde seg arbeidsledige mellom jobber fordi koreografene ikke har råd til å lønne dem.

- Vi representerer ikke det bestående, vi får ikke penger eller bilde i avisen for det vi gjør, sier koreograf Nordseth.

Den moderne dansen lever som en subkultur i Norge. Det gjør at dansen klarer å ta opp i seg nye strømninger i tida, og lettere påvirkes av ny musikk og billedkunst.

- Dansen er et veldig menneskelig uttrykk, sier Eli Villanger.

- Men fordi vi ikke snakker oppfattes vi som mindre interessante kunstnere, supplerer Bjørn Sandberg, - Det gjør det vanskeligere for oss å komme til i offentligheten.