Forskning viser at mange lar valgomater avgjøre hva de skal velge, men vi må skille mellom ulike typer algoritmer når vi diskuterer «algoritmenes makt» over oss. Valgomatene verken overvåker eller analyserer oss, og er ikke i stand til å påvirke valgene våre ubevisst. Det er digital manipulering som er utfordringen.

Mange velgere bruker valgomatene til å vurdere hvem de skal stemme på, i følge nyere valgforskning. Hensikten med valgomatene er nettopp å fungere som beslutningsstøtte for usikre velgere, samtidig diskuteres valgomatene som eksempler på «algoritmenes makt» til å påvirke demokratiske prosesser. Men er det disse algoritmene som påvirker oss mest?

Når vi diskuterer algoritmenes makt er det viktig å ha tunga rett i munnen. Aller først: Hva er en algoritme? Kort forklart er det et dataprogram som følger en oppskrift for å utføre en beregning eller lande på en konklusjon. På den måten er valgomater algoritmer, men de er vel så mye digitale flytskjemaer: Gjennom å svare på spørsmål tilordnes brukeren et forslag til politisk tilhørighet, basert på en oppskrift laget av mennesker.