DEBATT

Forbrukeranalogien:

Vi er ikke alltid forbrukere

Begreper som «forbrukere», «kunder», «konsumenter» blir stadig oftere brukt om stadig flere forhold. Men en forbruker er noe distinkt annet enn en klient, pasient, student, elev eller borger.

FASTLEGEORDNINGEN: Da fastlegeordningen ble innført i 2001, innebar det at hver enkelt av oss både kunne velge lege, og vi kunne enkelt skifte lege om vi ikke var fornøyde. Det er mye positivt å si om denne ordningen, men det betonet samtidig kundeaspektet tydeligere enn før, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
FASTLEGEORDNINGEN: Da fastlegeordningen ble innført i 2001, innebar det at hver enkelt av oss både kunne velge lege, og vi kunne enkelt skifte lege om vi ikke var fornøyde. Det er mye positivt å si om denne ordningen, men det betonet samtidig kundeaspektet tydeligere enn før, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Forbrukere», «kunder», «konsumenter». Slike begreper har de siste 25 årene i økende grad blitt brukt som betegnelse på vår status overfor både offentlige og frivillige organisasjoner og institusjoner. De har delvis fortrengt andre begreper, som tok bedre høyde for mangfoldet av relasjoner vi har til slike institusjoner.

Jeg skal komme tilbake til hva som er problemet med denne språklige forskyvningen, men først: Det er opplagt besnærende, av flere årsaker, å bruke kundespråket eller kundeperspektivet også på andre typer relasjoner. Analogien er nemlig ikke helt meningsløs.

Selvsagt gir det en viss, om enn begrenset, innsikt å si at velgerne er «kunder» som orienterer seg på markedet for politiske alternativer (altså partiene), og deretter velger den «varen» de foretrekker. Svikter partiene får de redusert oppslutning, fordi «kundene» forsvinner.

Overfladisk sett kan begrepsbruken til og med gi inntrykk av å styrke vår posisjon overfor for eksempel offentlige institusjoner. Kunden har jo som kjent alltid rett, så sånn sett er det intuitivt bedre å være kunde på NAV-kontor, sykehus og universiteter enn å være «klient», «pasient» og «student». Men særlig langt rekker perspektivet ikke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer