JA TIL EUROPA:  Ja-sida i Hellas demonstrerer foran parlamentet i Athen til fordel for en avtale med EU.
Foto: Aftonbladet / IBL Bildbyrå
JA TIL EUROPA: Ja-sida i Hellas demonstrerer foran parlamentet i Athen til fordel for en avtale med EU. Foto: Aftonbladet / IBL BildbyråVis mer

«Vi er ikke forrædere eller tysker-elskere»

Ja-sida i Hellas foran søndagens folkeavstemning er i politisk klemme. De vil ikke forsvare sparepolitikken til EU, men de vil godta den for å beholde euro og forbli i EU.

Kommentar

ATHEN (Dagbladet): Hellas er - nesten håpløst - delt foran søndagens folkeavstemning. Frontene hardner, men valgkampen har ikke kommet skikkelig i gang verken for nei-sida eller ja-sida til tross for at det er så få dager igjen til velgerne må stemme. Europarådet ved generalsekretær Thorbjørn Jagland har gitt statsminister Alexis Tsipras refs for denne korte fristen.  

I følge siste meningsmåling torsdag er det et knapt flertall for ja, altså for å godta det siste tilbudet fra långiverne, EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, om forlenget krisehjelp mot nye innstrammingstiltak for Hellas. Det innebærer samtidig å påføre Alexis Tsipras og hans regjering et nederlag, etter knapt et halvt års regjeringstid.  

47 prosent sier de vil stemme ja og 43 prosent sier nei. Men flertallet ser ut til å smalne. Så langt har nei-sida vist seg flinkest til å tapetsere vegger i hovedstaden Athen med plakater som sier «oxi», altså «nei». Ikke uventet er ja-sida mest flittig med fjernsynsreklame for sitt standpunkt.  

Statsminister Alexis Tsipras, finansminister Yanis Varoufakis, det regjerende valgforbundet Syriza og deres støtteparti Uavhengige Grekere, som er nasjonalister på ytre høyre, har sannelig sitt å stri med. I et par dager har vi sett underlige og forvirrende politiske krumspring derfra.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det spørs om ikke ja-sida er i vel så vanskelig politisk klemme. Enten de liker det eller ikke utgjør de den eliten i det greske samfunnet som førte et overmåte stolt folk rett inn i gjeldsslaveri, nød og ydmykelse, mens mange av dem personlig kunne samle opp rikdom.  

Politiske partier har satt seg bakerst i denne valgkamp-bussen, og overlatt til en mer folkelig bevegelse av næringslivets bransjeorganisasjoner, liberale yrkers foreninger, akademikere, fotball-klubben Olympiakos og noen kjente personer å lede dette. Slagordet er: «Ja til Hellas, ja til euro.»  

De mener sparepolitikken fra den forhatte «Troikaen» av långivere, seinere omdøpt til «institusjonene», har vært feilslått overfor Hellas, akkurat som grekere flest. Det skulle ha vært mindre vekt på kutt og mer vekt på investeringer for å skape økonomisk vekst i Hellas. Men de er livredde for å falle ut av Europa, altså EU. De vil beholde euro, uansett om det koster mye.
Å få tilbake drakmer ville være en ydmykelse for stolte grekere.

I EU er Hellas med i det gode selskapet, mens erkefienden Tyrkia står utenfor.   Likevel var det altså EU, med sin krisepolitikk, som skapte et opprør blant de greske velgerne. EU sørget for valgseieren for Tsipras og Syriza i januar, som nå altså setter landets medlemskap i EU i fare.  

Litt mer uvant for disse ja-tilhengerne enn for velgerne til Syriza tar de nå til gatene for å kjempe for hellenernes tilknytning til Europa, med både greske og EU-flagg. Man kan se en viss forskjell på dem fra tilhengerne av Syriza når det gjelder klær, sko, smykker og kvinnenes vesker, de er liksom ikke kledt som yrkesdemonstranter. Men deres politiske kampvilje har nå tatt seg kraftig opp. En ropende masse av dem tok seg opp mellom Akropolis og vårt hotell i dag, mens et lite verdenssamfunn så nokså uforstående på dem fra den store takterrassen i Akropolis-muséet. De ville nok gi et budskap til verden om deres europeiske holdninger.
 - Framtida til Hellas ligger i Europa, het det.  

De snakker om «økonomisk kveling» av landet og «soaial nød». Men vil ikke ha noe som er enda verre, nemlig drakmer, som er en slags mytisk fare som kan ramme dem. Den kan uten tvil bli virkelig.
- Vi er ikke forrædere, som Syriza hevder, klager en av dem, og han er ikke den eneste.  

Ja-sida forsøker å slippe den svertende merkelappen «tysker-elskere», i et samfunn hvor Tyskland i disse kriseåra har fått skylda for alt som er vondt. Dette har naturligvis en historisk grobunn.   Men grekere vi har snakket med har lagt merke til en håpefull splid mellom forbundskansler Angela Merkel og hennes finansminister, Wolfgang Schäuble. Merkel var før grekernes fremste skyteskive, og hun var utsatt for mange ufine angrep. Nå er dette flyttet over på Schäuble, som framstår som den mest innbitte refseren av grekerne.   

For ja-sida er dette et vanskelig politisk farvann å seile gjennom. Mange vedgår førti års vanstyre og korrupte regjeringer. De vedgår å ha støttet dette, men soaialdemokratene i PASOK hadde like mye skyld, mener de.   Nå må landet fødes på ny. Med Syriza, som vant valget med å love gjenfødelse? Nei! Nei! Nei!  

Noen politiske ledere fra «gamle dager» har kastet seg inn på ja-sida. Tidligere statsminister Antonis Samaras fra konservative Nytt Demokrati, sier det er et valg mellom euro og drakmer.
- Hvor skal vi gå, til Zimbabwe eller Argentina? spør han i dag.  

Han får støtte fra tidligere statsminister Kostas Karamanlis, en konservativ høvding som har hatt et godt forhold til venstreradikale Tsipras. Og noen parlamentarikere fra det nasjonalistiske Uavhengige Grekere, som er med i regjeringa til Tsipras, har fått kalde føtter og frykter dette kan føre ut av euro-samarbeidet.  

Grekerne har det sannelig ikke lett. Ja-sida vil stemme for ja til euro, ja til medlemskapet i EU og motvillig ja til fortsatt økonomisk smalhans pålagt av EU. Nei-sida vil stemme for nei til fortsatt økonomisk slankekur og ja til euro og ja til EU.      

Lik Dagbladet Meninger på Facebook