DEBATT

Debatt: Fafo-rapport og toleranse

Vi er ikke overrasket, men sjokkert

Kan vi tillate oss å trekke på skuldrene av at hver fjerde nordmann har rasistiske holdninger?

NY FAFO-RAPPORT: Når hver fjerde nordmann i varierende grad støtter påstanden «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre», blir vi ikke overrasket. Det viktige spørsmålet er hva vi skal bruke undersøkelsen til, . Dersom det forblir med to ukers selvpisking, er det bortkastet Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
NY FAFO-RAPPORT: Når hver fjerde nordmann i varierende grad støtter påstanden «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre», blir vi ikke overrasket. Det viktige spørsmålet er hva vi skal bruke undersøkelsen til, . Dersom det forblir med to ukers selvpisking, er det bortkastet Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Å støte på påstanden om at vi ikke har rasisme i Norge, eller spørsmålet om vi har rasisme i Norge, var ikke så uvanlig for få år siden. Antirasistisk Senter undersøkte dette for to år siden, og framla funnene i en rapport med navnet «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun».

I 2013 fikk Twitter #norskrasisme stort omfang. For minoritetsungdom var den kjærkommen. De var slett ikke vant med at opplevelsene deres blir anerkjent. Hashtagen ga dem en mulighet til å fortelle og bli hørt. Dette var en viktig del av utgangspunktet for vår undersøkelse.

Flere av informantene i vår undersøkelse fra 2017, påpekte at «Det du opplever i ungdomstida preger deg resten av livet, hvem du blir og hvordan du forholder deg til andre mennesker.»

Vår undersøkelse hadde både en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvantitative besto av 500 personer. Hovedfunnet var at 25 prosent av elevene på barne- og ungdomsskolen opplevde rasisme regelmessig, dvs. 2–3 ganger hver måned eller oftere. Enkelthistoriene var ofte rystende og vonde. Det var snakk om eksplisitt og grov rasisme, der både hudfarge og andre egenskaper som skiller seg ut fra majoritetsnormen, ble gjenstand for sjikane og aggresjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer