Debatt: Fafo-rapport og toleranse

Vi er ikke overrasket, men sjokkert

Kan vi tillate oss å trekke på skuldrene av at hver fjerde nordmann har rasistiske holdninger?

NY FAFO-RAPPORT: Når hver fjerde nordmann i varierende grad støtter påstanden «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre», blir vi ikke overrasket. Det viktige spørsmålet er hva vi skal bruke undersøkelsen til, . Dersom det forblir med to ukers selvpisking, er det bortkastet Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
NY FAFO-RAPPORT: Når hver fjerde nordmann i varierende grad støtter påstanden «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre», blir vi ikke overrasket. Det viktige spørsmålet er hva vi skal bruke undersøkelsen til, . Dersom det forblir med to ukers selvpisking, er det bortkastet Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer
Meninger

Å støte på påstanden om at vi ikke har rasisme i Norge, eller spørsmålet om vi har rasisme i Norge, var ikke så uvanlig for få år siden. Antirasistisk Senter undersøkte dette for to år siden, og framla funnene i en rapport med navnet «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun».

I 2013 fikk Twitter #norskrasisme stort omfang. For minoritetsungdom var den kjærkommen. De var slett ikke vant med at opplevelsene deres blir anerkjent. Hashtagen ga dem en mulighet til å fortelle og bli hørt. Dette var en viktig del av utgangspunktet for vår undersøkelse.

Ervin Kohn
Ervin Kohn Vis mer

Flere av informantene i vår undersøkelse fra 2017, påpekte at «Det du opplever i ungdomstida preger deg resten av livet, hvem du blir og hvordan du forholder deg til andre mennesker.»

Vår undersøkelse hadde både en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvantitative besto av 500 personer. Hovedfunnet var at 25 prosent av elevene på barne- og ungdomsskolen opplevde rasisme regelmessig, dvs. 2–3 ganger hver måned eller oftere. Enkelthistoriene var ofte rystende og vonde. Det var snakk om eksplisitt og grov rasisme, der både hudfarge og andre egenskaper som skiller seg ut fra majoritetsnormen, ble gjenstand for sjikane og aggresjon.

Vi er ikke overrasket, men sjokkert.

FAFO-rapporten 2019:03 som ble overlevert Bufdir denne uka, støtter opp under vår undersøkelse. Når hver fjerde nordmann i varierende grad støtter påstanden «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre», blir vi ikke overrasket. Det er derimot skremmende. Vi forstår at det vil være ulikt hva folk har lagt i spørsmålet. Alle har ikke nødvendigvis tenkt seg grundig om før de svarte. Vi ser også at det har kommet metodiske innvendinger.

Det vi står igjen med, er likevel en uro som flere i dette samfunnet trenger å kjenne på.

Det er også på det rene at dette ikke er det eneste tallet vi kjenner som er egnet til å gi uro. At 34,1 prosent av befolkningen, ifølge HL-senteret (2017), har «utpregede fordommer mot muslimer», er et annet tall som vi som samfunn trenger å løfte fram, diskutere og gå i tu med. Her er det snakk om hver tredje majoritetsnordmann.

Den styggeste delen av rasetenkningen var eugenikken/rasehygienen, som det internasjonale samfunnet etter annen verdenskrig var samstemt i å skrote. Endelig forsto de fleste betydningen av å innse at vi bare har én menneskerase. Våre myndigheters kamp mot «rase» som begrep ved å tie det i hjel, har lyktes like godt som tellenormen av 1951 – den som skulle lære oss aldri mer å si to og tyve, men heller tjueto.

At vi erstatter «rase» med etnisitet (rasistisk profilering med etnisk profilering) har en positiv intensjon, men det er ikke nok. Det kan faktisk ha bidratt til at vi har trodd at vi har fått bukt med et problem ved å fortie det.

At så mange aksepterer premisset i Fafos spørsmål, og er åpne for at det finnes mindre intelligente «raser», er skremmende. Men det er viktig å ha med seg at ikke alle svarene går i samme, nedslående retning. Når 90 prosent samtidig svarer at de ønsker å ta imot krigsflyktninger, er det klart at respondentene ikke dermed støtter rasehygiene.

Likevel kommer vi ikke bort fra at dette synet på rangering av «raser» var sentral i rasehygiene-forskningen, og utgjorde grunnlaget for den. Dette var en anerkjent «vitenskap» fram til annen verdenskrig, med fatale konsekvenser. Vi bør derfor være livredde for tenkningen som førte dit.

Mens vår rapport kartla ungdommers opplevelser og erfaringer, tar FAFOs rapport for seg nordmenns holdninger bl.a. til hatprat og ytringsfrihet. Samtidig som det er viktig med en diskusjon rundt metodebruk og spørsmålsstillinger i undersøkelsen, peker professor og forskningsekspert Ottar Hellevik overfor NRK på at andre deler av undersøkelsen støtter opp under at det er et omfang av rasistiske holdninger – så forblir diskusjonen akkurat hvor stort omfanget er.

Holdningene omkring hatprat og ytringsfrihet er en slik del. Mens store deler av befolkningen tar avstand fra hatprat, er det større aksept for hatprat og diskriminering overfor enkelte grupper. For å bruke likestillingsombud Hanne Bjurstrøms ord: Noen er mer verdig trengende enn andre. Rapporten viser at det er mindre aksept for diskriminering overfor funksjonshemmede enn kvinner med hijab.

Men det er ikke bare synet av muslimske kvinner som provoserer. Vår toleranse overfor annerledes tenkende i abortspørsmålet, er et interessant funn. Når hver fjerde person mener at abortmotstand bør forbys, bør noen bjeller ringe.

Det viktige spørsmålet er hva vi skal bruke undersøkelsen til. Dersom det forblir med to ukers selvpisking, er det bortkastet. Grunnen til at rapporten skremmer, er implikasjonene. Hva et høyt nivå på fordommer kan lede til. Hva mye hatprat kan lede til. Vi behøver ikke gå langt tilbake i historien for å lære. Naturligvis må vi beskytte våre minoriteter. Og de mest sårbare må vi passe ekstra godt på.

Med det er en overordnet grunn til å bekjempe frykt og fordommer. Det er fordi det er samfunnsødeleggende. På samme måte som at det eneste alternativet til et liberalt demokrati ikke er et diktatur, men et illiberalt demokrati. Som Tyrkia og Ungarn. Så er alternativet til et sivilisert samfunn ikke et barbarisk samfunn, men et usivilisert samfunn.

Under ligger frykten for at veien til et slikt samfunn kan være kortere enn man tror.

Rapporten viser en utbredt kunnskapsmangel om de faktiske forhold. De reelle tallene. Kunnskap er det ikke så vanskelig å gjøre noe med, men vi må gjøre det. Vi må undervise våre voksne, og vi må undervise våre barn. Det er en sammenheng mellom kunnskap, frykt, fordommer, hat og vold. Alt fra skudd mot asylmottak, synagoger og brenning av forsamlingshus til massakren på Utøya. Hatet oppstår ikke i et vakuum og det oppstår ikke plutselig.

Vi må bruke rapporten til å erkjenne og lære, og bruke den i arbeidet med den nye handlingsplanen mot rasisme som regjeringen skal framlegge I høst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.