- Vi er ingen kulturnasjon

- Nordmenn fatter ikke Ibsens storhet, sier Ibsenfestivalens far, Stein Winge.

Festival for fantaster

Landets fremste internasjonale instruktør er ikke nådig i sin omtale av vår manglende respekt for salige Henrik Ibsen. Derfor trår han like godt til med sin versjon av «Brand» - den største Ibsen-satsingen noensinne i Nationaltheatrets historie.

Kultursjenanse

Den sjette Ibsenfestivalen siden den ble stiftet i 1990, er den minste i rekken. Stein Winge frykter at «barnet hans», som ble unnfanget og født i den perioden han var teatersjef ved teatret, skal dø.

- Jeg tør ikke engang tenke tanken på at Ibsenfestivalen kan forsvinne. Ibsen er ikke mindre enn Shakespeare, men han blir behandlet på langt nær så respektfullt av sine landsmenn som Shakespeare.

- En opera er for mye. En Ibsenfestival er for mye. Nordmenn lider av kultursjenanse. Norge er ingen kulturnasjon.

Tvunget til «Brand»

Sammenliknet med andre norske kulturmønstringer, er Ibsenfestivalen liten. Er så nordmenns kulturignoranse i ferd med å kvele Ibsen?

- Mine kolleger ved teatrene i Europa fatter ikke at vi gir kulturen så små kår i Norge. Vi har så mange sterke krefter, men de gis ikke tilstrekkelige muligheter på hjemmebane, er oppfatningen i utlandet.

Stein Winge forteller at han ble tvunget av teatersjef Ellen Horn å sette opp «Brand», som regnes som det mest utilgjengelige Ibsen-stykket:

Kjente skuespillere

- Det er et lesestykke laget som et teaterstykke på over tre timer. Med 50 statister som «kulisser» og skuespillerne som Sverre Anker Ousdal, Kim Haugen, Kjersti Holmen og Kjersti Elvik tror jeg vi klarer å få fram stykkets intrikate, kompliserte tekst.

IBSEN-GENERALEN: Instruktør Stein Winge startet ibsenfestivalen. I år er han aktuell som instruktør.