HAMSKIFTE: Mange spådde at å ta betalt for journalistikk på nett var en umulig forretningsmodell. Få år etter at norske og utenlandske aviser begynte å ta betalt for artikler på nett ser vi et marked i eksplosiv vekst. Foto: NTB/Scanpix
HAMSKIFTE: Mange spådde at å ta betalt for journalistikk på nett var en umulig forretningsmodell. Få år etter at norske og utenlandske aviser begynte å ta betalt for artikler på nett ser vi et marked i eksplosiv vekst. Foto: NTB/ScanpixVis mer

- Vi er inne i et digitalt skifte

Med spådommer om papiravisens sikre død, måtte mediehusene ta grep. Nå er leserne villige til å betale for digital journalistikk.

(Dagbladet): Er du blant dem som fortsatt ikke har et nettavis-abonnement, tilhører du en stadig mindre gruppe.

- Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2011 da dette var nesten helt fremmed i Norge. «Alle» opplevde før at det var ulogisk å skulle betale for nyhetsstoff på nett. Nå ser vi en helt annen aksept, sier Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse ved Høgskolen i Gjøvik.

Torsdag offentliggjorde Mediebedriftenes Landsforening (MBL) de nyeste lesertallene for landets mediehus.

Trenden er stabil: Fall i papirlesing fortsetter, mens stadig flere leser journalistisk innhold på mobil. Økningen på nett flater ut.

MEDIEFORSKER: Jens Barland leverte nylig doktoravhandling om produktutviklingen til Aftonbladet og VG. I tillegg kom han i år ut med boka «Entreprenørskap og ledelse», som tar for seg endringen av mediebruk og utviklingen i media. Foto: Jan T. Øverstad
MEDIEFORSKER: Jens Barland leverte nylig doktoravhandling om produktutviklingen til Aftonbladet og VG. I tillegg kom han i år ut med boka «Entreprenørskap og ledelse», som tar for seg endringen av mediebruk og utviklingen i media. Foto: Jan T. Øverstad Vis mer

Utviklingen av betalt innhold hos nettavisene har også de seinere åra vært markant økende. Stadig flere saker i norske nettaviser må betales for. Bak det som i de fleste aviser symboliseres med et pluss-tegn, finnes sakene avisene har tro på at deres lesere er villige til å betale for.

Det som nærmest begynte som et inntektseksperiment for få år siden har ført til at nesten alle mediehus har opprettet en eller annen variant for abonnementsbetaling, ofte kalt pluss-modell.

- Det er logisk at leserne aksepterer at mediene må ta betalt. Det handler om å levere gode produkter, men vel så mye å utvikle kundenes vaner. I 2006 og 2007 fikk Dagbladet og VG flere lesere på nett enn papir. Så har de andre avisene fulgt etter i tur og orden. Nå finnes de aller fleste leserne på mobil, mens papir er marginalisert og således inntektene, sier Barland og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når papirinntektene svinner har avisene skjønt at man må tenke nytt. Det er det det handler om nå, å utvikle. Vi står midt opp i et digitalt skifte, sier Jens Barland.

New York Times I utenlandske aviser har ulike betalingsmodeller vært vanlig i flere år. New York Times har vært toneangivende, og er nå opp i én million betalende brukere ifølge The Guardian. Fire år etter at de innførte nettabonnement er de størst i verden.

Med sine 225 000 abonnenter er den svenske tabloidavisa Aftonbladet i en særklasse sammenliknet med andre skandinaviske aviser. Allerede i 2003 bestemte den svenske avisa seg for å ta betalt for saker på nett, og var med det blant de første i verden.

- Grunnen til vår suksess er at vi i løpet av denne lange prosessen har fokusert og satset på Aftonbladet Plus. Det handler om alt fra redaksjonelt fokus og kreativitet, forretningsutvikling, strategiske partnerskap, analyser og kampanjer, sier Peter Nelander, sjef for Aftonbladets Plus.

Innen året er omme, er målet 250 000 abonnenter. Til sammenlikning har VG og Dagbladet henholdsvis 67 000 og 22 000 betalende abonnenter.

Økende marked i Norge Den vanligste betalingsmodellen i norske medier er et digitalt abonnement hvor leser får tilgang til alt innhold i Nettavisen. I likhet med britiske The Times hvor leserne må betale for alle nettsakene, velger også stadig flere norske lokalaviser å legge alle eller store deler av nettsakene bare tilgjengelige for abonnenter. 

- De ulike modellene som brukes av avisene i Norge, avhenger av hvilke datasystemer de har i bunn og om de er abonnementsaviser eller tabloider. DN, Aftenposten, VG og Dagbladet har alle valgt ulike modeller. Vi ser også store skiller mellom lokalaviser og riksmedier, sier førsteamanuensis på institutt for strategi på BI, Erik Wilberg.

- Hva er det som gjør at stadig flere lesere ønsker å betale for journalistikk?

- Jeg tror det sakte, men sikkert har gått opp for leserne at de vil ha en redigert hverdag og er villig til å betale for det. Mye av «klikksakene» vi før så hos nettavisene har flyttet seg til Facebook og andre sosiale medier, sier Wilberg og fortsetter:

- Det er snakk om å finne den rette balansen. Om tre-fire år tror jeg vi har funnet en balanse mellom det som er verdt å ta betalt for, og det som fortsatt må gå ut gratis.

Økende marked Dagbladet har vært i kontakt med de største avisene i Norge, som alle forteller om stadig flere betalende lesere.

- Vi får nå godt over 100 nye abonnenter inn hver eneste dag, sier Espen Olsen Langfeldt, redaksjonssjef for VG+.

- Hva selger abonnementer hos VG?

- Saker som skiller seg fra nyhetsbildet og som kan få leserne til å stoppe opp for å få mer innsikt eller en opplevelse.

VG lanserte VG+ som en gratis Ipad-utgave i desember 2010 og begynte å ta seg betalt sommeren 2011. Dagbladet begynte smått for et par år siden.

- Vi opplever en meget positiv utvikling, spesielt de to siste åra. Inntektene til VG+ utgjør en ikke ubetydelig andel av inntektene for hele mediehuset VG. Vi ser at de digitale vanene er i ferd med å endres. Brukere blir vant med å betale for innhold på nettet; jf. Netflix, Spotify, Apple Music for å nevne noe, sier Langfeldt.

Strategiene til de forskjellige avisene er forskjellig.

Mens Dagbladets pluss-abonnenter får med en digital utgave av papiravisa for 59 kroner måneden, må du ut med 35 kroner for én enkelt pdf-utgave av Dagens Næringsliv. Det er det samme som papiravisa koster i løssalg.

- Vår erfaring er at det er betalingsvilje for god journalistikk. 30 % av DNs abonnenter har nå kjøpt et digitalt produkt, enten rent digitalt abonnement eller i kombinasjon med papirutgaven. Vårt innhold koster det samme, kr 458,- pr. måned enten kundene velger å lese oss på mobil, brett, pc eller papir.

Også Dagbladets redaksjonell leder for Pluss, Bjørn Bore forteller om sterk vekst.

- Utviklingen er spennende. Vi opplever vekst og stor interesse. Bare siden januar har vi doblet antall abonnenter. Mange spådde at dette var en umulig forretningsmodell, men det viser seg å være et marked i eksplosiv vekst, sier Bore.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram