<strong>HAMSKIFTE:</strong> Mange spådde at å ta betalt for journalistikk på nett var en umulig forretningsmodell. Få år etter at norske og utenlandske aviser begynte å ta betalt for artikler på nett ser vi et marked i eksplosiv vekst. Foto: NTB/Scanpix
HAMSKIFTE: Mange spådde at å ta betalt for journalistikk på nett var en umulig forretningsmodell. Få år etter at norske og utenlandske aviser begynte å ta betalt for artikler på nett ser vi et marked i eksplosiv vekst. Foto: NTB/Scanpix Vis mer

- Vi er inne i et digitalt skifte

Med spådommer om papiravisens sikre død, måtte mediehusene ta grep. Nå er leserne villige til å betale for digital journalistikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Er du blant dem som fortsatt ikke har et nettavis-abonnement, tilhører du en stadig mindre gruppe.

- Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2011 da dette var nesten helt fremmed i Norge. «Alle» opplevde før at det var ulogisk å skulle betale for nyhetsstoff på nett. Nå ser vi en helt annen aksept, sier Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse ved Høgskolen i Gjøvik.

Torsdag offentliggjorde Mediebedriftenes Landsforening (MBL) de nyeste lesertallene for landets mediehus.

Trenden er stabil: Fall i papirlesing fortsetter, mens stadig flere leser journalistisk innhold på mobil. Økningen på nett flater ut.

<strong>MEDIEFORSKER:</strong> Jens Barland leverte nylig doktoravhandling om produktutviklingen til Aftonbladet og VG. I tillegg kom han i år ut med boka «Entreprenørskap og ledelse», som tar for seg endringen av mediebruk og utviklingen i media. Foto: Jan T. Øverstad
MEDIEFORSKER: Jens Barland leverte nylig doktoravhandling om produktutviklingen til Aftonbladet og VG. I tillegg kom han i år ut med boka «Entreprenørskap og ledelse», som tar for seg endringen av mediebruk og utviklingen i media. Foto: Jan T. Øverstad Vis mer

Utviklingen av betalt innhold hos nettavisene har også de seinere åra vært markant økende. Stadig flere saker i norske nettaviser må betales for. Bak det som i de fleste aviser symboliseres med et pluss-tegn, finnes sakene avisene har tro på at deres lesere er villige til å betale for.

Det som nærmest begynte som et inntektseksperiment for få år siden har ført til at nesten alle mediehus har opprettet en eller annen variant for abonnementsbetaling, ofte kalt pluss-modell.

- Det er logisk at leserne aksepterer at mediene må ta betalt. Det handler om å levere gode produkter, men vel så mye å utvikle kundenes vaner. I 2006 og 2007 fikk Dagbladet og VG flere lesere på nett enn papir. Så har de andre avisene fulgt etter i tur og orden. Nå finnes de aller fleste leserne på mobil, mens papir er marginalisert og således inntektene, sier Barland og legger til:

- Når papirinntektene svinner har avisene skjønt at man må tenke nytt. Det er det det handler om nå, å utvikle. Vi står midt opp i et digitalt skifte, sier Jens Barland.

New York Times I utenlandske aviser har ulike betalingsmodeller vært vanlig i flere år. New York Times har vært toneangivende, og er nå opp i én million betalende brukere ifølge The Guardian. Fire år etter at de innførte nettabonnement er de størst i verden.

Utviklingen i Norge

Antall nettaviser i Norge som har betalingsordning (dette inkluderer pluss-ordninger, betalabonnementer o.l.):

2010:     2 stk — av totalt 218 norske nettaviser
2011:     5 stk — av totalt 222 norske nettaviser
2012:     15 stk — av totalt 221 norske nettaviser
2013:     27 stk — av totalt 223 norske nettaviser
2014:     55 stk — av totalt 226 norske nettaviser

Kilde: Rapporten Avisåret Sigurd Høst og Medienorge.

Med sine 225 000 abonnenter er den svenske tabloidavisa Aftonbladet i en særklasse sammenliknet med andre skandinaviske aviser. Allerede i 2003 bestemte den svenske avisa seg for å ta betalt for saker på nett, og var med det blant de første i verden.

- Grunnen til vår suksess er at vi i løpet av denne lange prosessen har fokusert og satset på Aftonbladet Plus. Det handler om alt fra redaksjonelt fokus og kreativitet, forretningsutvikling, strategiske partnerskap, analyser og kampanjer, sier Peter Nelander, sjef for Aftonbladets Plus.

Innen året er omme, er målet 250 000 abonnenter. Til sammenlikning har VG og Dagbladet henholdsvis 67 000 og 22 000 betalende abonnenter.

Økende marked i Norge Den vanligste betalingsmodellen i norske medier er et digitalt abonnement hvor leser får tilgang til alt innhold i Nettavisen. I likhet med britiske The Times hvor leserne må betale for alle nettsakene, velger også stadig flere norske lokalaviser å legge alle eller store deler av nettsakene bare tilgjengelige for abonnenter. 

- De ulike modellene som brukes av avisene i Norge, avhenger av hvilke datasystemer de har i bunn og om de er abonnementsaviser eller tabloider. DN, Aftenposten, VG og Dagbladet har alle valgt ulike modeller. Vi ser også store skiller mellom lokalaviser og riksmedier, sier førsteamanuensis på institutt for strategi på BI, Erik Wilberg.

Aftenposten

• Aftenposten har en ulik modell enn de fleste andre mediehusene i Norge.

• Aftenposten har ikke en plussmodell, men en innholdsmodell.

• Leserne abonnerer på alt av avisas innhold, og at leserne må betale ekstra for papir.

• På nettavisen kan ikke-abonnenter lese et lite antall artikler gratis, men som abonnent får en tilgang til all journalistikk.

• Aftenposten kommenterer ikke opplag og tall, men sier at de har hatt sterk vekst av digitalabonnement og at abonnementsinntekter nå står for ca 60 prosent av avisas totale inntekter.

• Ifølge de offisielle opplagstallene for 2014 viser at de hadde 208 000 digitale abonnenter, mange av disse er også papirabonnenter.

- Hva er det som gjør at stadig flere lesere ønsker å betale for journalistikk?

- Jeg tror det sakte, men sikkert har gått opp for leserne at de vil ha en redigert hverdag og er villig til å betale for det. Mye av «klikksakene» vi før så hos nettavisene har flyttet seg til Facebook og andre sosiale medier, sier Wilberg og fortsetter:

- Det er snakk om å finne den rette balansen. Om tre-fire år tror jeg vi har funnet en balanse mellom det som er verdt å ta betalt for, og det som fortsatt må gå ut gratis.

Økende marked Dagbladet har vært i kontakt med de største avisene i Norge, som alle forteller om stadig flere betalende lesere.

- Vi får nå godt over 100 nye abonnenter inn hver eneste dag, sier Espen Olsen Langfeldt, redaksjonssjef for VG+.

VG

• VG har per nå godt over 67 000 aktive.

• VG oppgir at de får godt over 100 nye abonnenter inn hver eneste dag.

• Målet for 2015 er å ha en tilfredsstillende vekst på antall abonnenter også ut året.

- Hva selger abonnementer hos VG?

- Saker som skiller seg fra nyhetsbildet og som kan få leserne til å stoppe opp for å få mer innsikt eller en opplevelse.

VG lanserte VG+ som en gratis Ipad-utgave i desember 2010 og begynte å ta seg betalt sommeren 2011. Dagbladet begynte smått for et par år siden.

- Vi opplever en meget positiv utvikling, spesielt de to siste åra. Inntektene til VG+ utgjør en ikke ubetydelig andel av inntektene for hele mediehuset VG. Vi ser at de digitale vanene er i ferd med å endres. Brukere blir vant med å betale for innhold på nettet; jf. Netflix, Spotify, Apple Music for å nevne noe, sier Langfeldt.

DN

• Dagens Næringsliv har en ulik betalingsmodell fra VG og Dagbladet.

• 35 kroner må leserne ut med for én enkelt pdf-utgave, det samme som papiravisa koster i løssalg.

- Vårt innhold koster det samme, 458 kroner pr. måned enten kundene velger å lese DN på mobil, brett, pc eller papir. Ønskes det tilgang til DN hele tida, hvor som helst og på hvilken som helst plattform, koster det 580 kroner i måneden. En fleksibilitet som nesten 70 prosent av våre digitale kunder ønsker, sier kommersiell direktør i DN, Ole Sjaastad.
 
• DN startet med en porøs betalingsmur, eller frimium-modell, for ett og et halvt år siden.

• 30% av DNs abonnenter har nå kjøpt et digitalt produkt, enten rent digitalt abonnement eller i kombinasjon med papirutgaven, oppgir DN.

Strategiene til de forskjellige avisene er forskjellig.

Mens Dagbladets pluss-abonnenter får med en digital utgave av papiravisa for 59 kroner måneden, må du ut med 35 kroner for én enkelt pdf-utgave av Dagens Næringsliv. Det er det samme som papiravisa koster i løssalg.

- Vår erfaring er at det er betalingsvilje for god journalistikk. 30 % av DNs abonnenter har nå kjøpt et digitalt produkt, enten rent digitalt abonnement eller i kombinasjon med papirutgaven. Vårt innhold koster det samme, kr 458,- pr. måned enten kundene velger å lese oss på mobil, brett, pc eller papir.

Også Dagbladets redaksjonell leder for Pluss, Bjørn Bore forteller om sterk vekst.

Dagbladet

• Dagbladet har samme modell som VG.

• Leserne abonnerer på premium-stoffet, det vil si; eksklusive reportasjer, Magasinet-artikler og en del kulturstoff.

• Nesten alle artikler på db.no er fortsatt gratis, men som abonnent får man tilgang til all journalistikk, også premium-stoffet.

• Dagbladet har per nå 22 000 aktive abonnenter, og får over 100 nye om dagen.

- Utviklingen er spennende. Vi opplever vekst og stor interesse. Bare siden januar har vi doblet antall abonnenter. Mange spådde at dette var en umulig forretningsmodell, men det viser seg å være et marked i eksplosiv vekst, sier Bore.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer