Vi er jazzens Røkke og Gjelsten

- Risikosøkere, vi? Både og: Kjell Einar har hoppet i strikk, men jeg er en treiging. Sammen utfyller vi hverandre, sier Martin Revheim (24).

Sammen med Kjell Einar Karlsen (29) står Martin bak det siste tilskuddet i Oslos uteliv, jazzklubben Blå. Åpningskvelden for et par uker siden gikk køen flere meter ut i gata. Det tidligere spinneriet ved Akerselva var fullt klokka ti. Da kvelden var omme hadde 1200 mennesker vært innom for å høre musikk som vanligvis appellerer til de færreste - uten at Martin og Kjell Einar hadde brukt en krone til PR-arbeid.

BLÅ BEGYNTE med to sosionomers lidenskap for jazz og en drøm om å med den riktige kommersielle innpakningen «lure» flere til å interessere seg for musikken. Det fortsatte med funnet av et 360 kvadratmeter tidligere spinneri ved Akerselva, avslag på begge søknader om etableringsstøtte og 14 måneders rivnings- og ombyggingsarbeid på dugnad. I januar fikk Martin blødende magesår og måtte legges inn på sykehus i ei uke. Ingen av dem er i tvil om at resultatet har vært verdt all jobbingen. Siden den overveldende åpningen har suksessen fortsatt med godt besøk på konsertene fire kvelder i uka og fullt hus i helgene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men «ta av»-følelsen har uteblitt. Vi hadde trodd at vi kunne trappe ned når åpningen var overstått, men vi har ikke hatt tid. Vi jobber i baren, står i døra, booker band og rydder glass, sier Kjell Einar.

- Her hjelper det nemlig ikke å tro at du er Guds gave til Oslos uteliv. Snarere tvert imot. Målet vårt er å skape et kulturellt møtested med tyngde og mer innhold enn et potensiale for hippe, unge til å gå bananas på dansegulvet. Da er det viktig at vi er til stede selv, sier Martin.

Foreløpig har ikke businessen vært særlig merkbar på lommeboka. I løpet av 14 måneder har de tatt ut tusen kroner hver i lønn.

- Vi har hatt et heldig utgangspunkt. Begge var i jobb inntil oktober i fjor, og vi har fortsatt utdanning og kompetanse som det vil finnes et stort trengende marked for i overskuelig framtid. Sånn sett føler vi egentlig ikke at vi har tatt noen store sjanser med det vi har gjort, sier Martin.

DET BESTE MED Å STARTE FOR SEG SELV, er ifølge de to å slippe den lange veien det er fra idé til gjennomføring når man jobber for andre. Det betyr ikke at de to sosionomene aldri vil bli vanlige arbeidstakere igjen.

- Jeg vet jo ikke hvordan livet mitt er når jeg er 30, sier Martin.

- Kanskje kommer jeg i en livssituasjon hvor jeg ikke har behov for å ta avgjørelser eller å ha ansvar. En situasjon hvor det passer bedre å gå hjem klokka fire.

- Men inntil videre kan du godt kalle oss «jazzens Røkke og Gjelsten», gliser Kjell Einar.

Martin Revheim og Kjell Einar Karlsen.