- Vi er like - og ulike

De har komplett ulik bakgrunn, men fra lørdag klokka 08.00 er de sammen om «Påskemorgen». På direkten. Fra en snøborg utenfor NRK-bygget i Tromsø skal de underholde voksne og barn hver dag, hele påsken gjennom. I doser på to og en halv time. Heldigvis har de funnet kjemien.

KJEMIEN HAR VÆRT DER fra dag én. - I januar i fjor møttes vi i sminkerommet på NRK. Ingeborg var invitert opp til Tromsø for å prøvefilme. Jeg forberedte en ny episode av «Fia i filmhuset», forteller Beate Hårstad Jensen.

- Det første Ingeborg sa, var: «Jeg vet hva lillesøstra til Dylan i «Beverly Hills» heter!»

- ???

- Hun hadde sett mitt quiz-program på NRK1, «Såpefolk». Det var et av spørsmålene i showet.

Etterpå har Ingeborg og jeg hatt mye kontakt - ikke minst etter jul, da vi begynte samarbeidet om «Påskemorgen».

Beate Hårstad Jensen er kjent for alle barn som «Fia i filmhuset» på TV på onsdager.

Ingeborg Heldal traff Clinton og ble kjendis. Det odde paret inntar borgen og TV'ene i tilsammen 25 timer denne påsken.

- Hva om borgen regner bort?

- Den er riktignok av snø. Men den er støpt, og skal tåle det meste. Blir det helt krise har vi en lavvo å krype inn i, forteller Beate og Ingeborg.

BEATE HÅRSTAD JENSEN er en traver i NRK-systemet. 29-åringen fra Nikkeby i Nord-Troms begynte som radiostemme. I 1993 ble hun programleder i «Transit» på P3. Deretter fulgte en periode som utegående reporter for Espen Thoresen og Kristoffer Schau i «XL», før hun fikk «Opptur» i samme radiokanal.

I 1996 meldte Beate overgang til Tromsø og TV. Hun har vært researcher, reporter og programleder.

Sitt første program fikk hun med spørreleken «Såpefolk». Hun har jobbet med Howard i «Vorspiel» på NRK2, og vært reporter i sommersatsningen «Myggfritt».

De siste to åra har hun vært «Fia» på heltid.

72 episoder er spilt inn. Når «Påskemorgen» er ferdig, reiser Beate hjem til Nikkeby for å skrive på manuset til de 36 neste. Ungene elsker den glade, redde, sjalu og fantasirike Fia.

- Fia er et følelsesmenneske. Hun tabber seg ut hele tida, men tabbene lar seg rette opp. Formen er bevisst valgt. Jeg bruker følelser unger har, følelser som vi voksne sosialiserer oss bort fra. Ut fra responsen kan jeg ikke være den eneste voksne som fortsatt har litt Fia i meg, sier Beate.

Hun er ikke blitt grinete av «Fia»-stempelet:

- Alle barn kaller meg «Fia». Voksne også. Nylig gikk jeg til frisøren, farget vekk det illrøde håret og ble Beate igjen. Den første jeg møtte etterpå, var ei lita jente. «Hei Fia!», sa hun. Sånn er det. Innimellom har jeg hatt noen sære opplevelser. Men fortsatt har jeg tilgode å skjelle ut noen, smiler Beate.

INGEBORG HELDAL er skolelæreren fra Brøttum i Hedmark som ble berømt da hun smilte til president Clinton på slottsplassen 1. november 1999. Hun deltok i et Skavlan-program, ble hentet til Tromsø, prøvefilmet - og fikk programmet «Reis eller ryk!». Lørdag er hun tilbake som programleder.

- Jeg har fått berømmelse, jeg. Ikke jobbet sånn som Beate, sier Ingeborg med sitt strålende, nesten-ikke-ironiske smil.

- Og hvordan opplever du kjendisrollen?

- Helt uproblematisk. Spesielt når jeg er sammen med Beate. Det er henne alle kjenner. Men folk er ikke så opptatt av kjendiser her i Tromsø. I Oslo er det noe annet. Der er selv såpe-skuespillere og reality-deltakere blitt kjendiser.

Fordi hun trives i jobben og byen, og sikkert litt fordi hun er blitt kjæreste med rockemusikeren Halvard, velger Ingeborg å bli i Tromsø.

- I minst ett år til, sier hun.

Ingen av jentene er vant til å legge seg tidlig. Det blir de nå pent nødt til. Hele påska må de opp klokka 5. Jentene har valgt ulike taktiske tilnærminger til problemet.

- Jeg kommer til å legge meg seinest åtte hver kveld, hevder Beate hardnakket.

- Jeg skal sove i puljer. Litt på formiddagen etter sending - og litt på natta, sier Ingeborg, som ikke klarer tanken på å glippe påskekrimmen på TV.

OM INNHOLDET I «Påskemorgen» røper Beate og Ingeborg:

- Vår egen jakt på påskeharen skal gå gjennom ti episoder. «Drømmen om Narnia» sendes daglig. Det samme gjør Pippi. I tillegg har vi en daglig sekvens som heter «Mia og biskopen». Ei ni år gammel jente snakker med biskop Ola Steinholt om påskens budskap. Det er veldig rørende. Vi kommer dessuten til å vinkle på ett nytt tema hver dag, med relevante gjester på besøk i borgen.

- Som for eksempel?

- Chistian Strand (sanger og «Hotel Cæsar»-skuespiller) kommer når vi snakker om berømmelse. Mikkel Gaup kommer når vi snakker om å kle seg ut og spille roller. Å lage ting er et av de andre temaene. Og mysterier. Og eventyr.

- Er dere like eller ulike?

- Vi er like, sier Ingeborg.

- Og ulike! mener Beate.

- Vi tenner på de samme idéene, og lar oss røre og opprøre av de samme tingene.

Et eksempel er reaksjonen på at Harri Kirvisniemi ble tatt for doping.

- Vi hadde nettopp vært på seminar i Svolvær, og blitt rørt over Isomätses sølvmedalje og Kirvesniemis stafettgull. Da dopingbeskjeden kom ringte jeg umiddelbart til Ingeborg. Vi gråt en skvett på telefonen. Etterpå måtte jeg døyve sjokket med konjakk. Der og da bestemte jeg meg for aldri mer å stole på menn, avslører Beate.

- Og midt oppi alt dette døde Ivo Caprino, sier Ingeborg.

Jentene går over til å snakke om religiøse idrettsøyeblikk.

Beate - som mener at ingenting slår en søndag med femmil på TV - får gåsehud av Bjørn Dæhlies desperate kamp for gullet mot svenske Per Elofsson under OL i 1998.

Ingeborg trekker fram Kjetil Rekdals straffe mot Brasil.

- NRK har laget en fantastisk reportasje, der alt før selve skuddet foregår i slow motion og helt stille. Så eksploderer lyden i det ballen treffer nettmaskene. Scheie roper, stadion koker over og Drillo går ned på kne. Magisk, sier Ingeborg. Og får gåsehud på armene av bare å snakke om det.

Kanskje drømmer hun om å skape noe liknende på lørdag klokka 08.00.