Vi er mye bedre enn Sverige!

Eller prater amerikansk musikkpresse bare tull?

(Dagbladet.no): «Farvel, Sverige. De heiteste musikkeksportene fra Skandinavia akurat nå kommer fra et land lenger vest», står det i siste utgaven av det amerikanske livsstilsbladet Interview.

Den neste dobbeltsiden er viet til å forklare hvorfor Norge endelig, i amerikanernes øyne, har en mer interessant musikkscene enn Söta Bror.

Bladet trekker fram Annie (som beskrives som elektronikascenens prom queen), Diskjokke, Lindstrøm, 120 Days, Silje Nes og Bylarm-hypen Master Piece of Cake, og skryter uhemmet av oslodiskoen og Øyafestivalen.

Er det virkelig slik at det musikalske lillebrorkomplekset som har regjert Skandinavia siden Abba er i ferd med å gå i oppløsning?

- Svenskene er mye flinkere til å bygge opp artister som ligner mer på de amerikanske, men det inntrykket jeg har fått fra folk i utlandet er at Norge har utrolig mange originale artister innen blant annet elektronika og støy. I tillegg har man Annie og black metal, som er mer kommersielt, sier bookingsjef i Øyafestivalen, Claes Olsen.

Festivalen har alltid vært opptatt av å vise fram norske band, både til nordmenn og innhentede utenlandske journalister. I kveld snikstarter de med en klubbkveld som stort sett består av norske band.

Men de fleste av dem kommer sannsynligvis aldri til å se snurten av VG-lista. Her hjemme er det Kurt Nilsen og Vassendgutane som har solgt flest plater i år. Det er stor forskjell på hvilke artister som slår an i Norge, og hvilke det er mulig å selge til utlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er jo nesten en regel at det som slår an i utlandet ikke slår an i Norge. Det skjer utrolig mye i Norge som ikke kommer på VG-lista. Jeg tror vi må se på hva en suksess er. Det er jo en del utlendinger som kommer til Øyafestivalen og det er veldig fint å kunne bruke dem som temperaturmåler. De bryr seg ikke om mainstreamen i Norge. Når man er fra store land som USA og England så plukker man ikke opp artister som har slått igjennom i Norge, musikkjournalister i USA vil gjerne finne ting selv. Det var for eksempel ingen som trodde at det var Serena-Maneesh som skulle bli den store utenlandsfavoritten da de spilte på Øya for et par år siden, sier Olsen.

Holmestrand-bandet Master Piece of Cake hypes av Interview, men har ennå til gode å slippe plate. Interview er spesielt fornøyd med navnet på demotapen deres: «Don\'t piss on me and tell me it\'s raining». Foto: Nicklas Haslestad
Holmestrand-bandet Master Piece of Cake hypes av Interview, men har ennå til gode å slippe plate. Interview er spesielt fornøyd med navnet på demotapen deres: «Don\'t piss on me and tell me it\'s raining». Foto: Nicklas Haslestad Vis mer

Interview beskriver Holmestrand-bandet Master Piece of Cake som «Norges svar på The Hives». De har ennå ikke gitt ut en plate, men spiller på Øya til lørdag. Vokalist Dino Trto er både enig og uenig i påstanden om at Norge er i ferd med å bli bedre enn Sverige.

- Sverige har lenge laget mye bra musikk. Jeg tror vi fortsatt har et lite stikk igjen. De tør å satse, gutse, mer, mener han.

Trto tror det var Bylarm som gjorde at de ble oppdaget av utenlandsk presse.

- Vi spilte ekstrakonsert i platebutikken Big Dipper, og tilfeldigvis var det to amerikanere som gikk forbi og kom inn for å se på oss. Det viste seg at det var to journalister, en fra Rolling Stone og en fra Spin, sier Trto.

Håkon Moslet, P3s musikksjef, er enig med Trto i at det er et stykke igjen til vi når svensk nivå.

- Jeg tror denne vinkelen fra Interview mye skyldes at norsk musikkliv begynner å få godt internasjonalt nettverk og evner å vise seg fram i utlandet. Norsk undergrunn er bra, og positivt det som skjer rundt artister som Madcon og Ida Maria om dagen. Men svensk musikk er fortsatt langt foran.


Programleder i radioutgaven av P3s Lydverket, Ruben Gran, tror også norske artister har blitt flinkere til å drive pr i utlandet.

- Det kan virke som norske band og artister i hvert fall er flinkere til å få oppmerksomhet fra resten av verden nå om dagen, sammenlignet med svenskene. Eksportlysten virker mer tent enn tidligere, og det har tydeligvis gitt resultater, som i form av Interview-artikkelen.

Ifølge Interview er 120 Days, her representert ved vokalist Ådne Meisfjord, «Norges svar på Interpol». Foto: Kristian Ridder-Nilsen
Ifølge Interview er 120 Days, her representert ved vokalist Ådne Meisfjord, «Norges svar på Interpol». Foto: Kristian Ridder-Nilsen Vis mer

Claes Olsen ser ihvertfall én positiv trend med at Interview hyper norske band:

- Det mest positive er at de endelig har skjønt at Norge og Sverige ikke er ét land.

Se video av Master Piece of Cake her.

Vi er mye bedre enn Sverige!
Interview synes Annies debutplate «Anniemal» fra 2005 var glimrende, og mange gleder seg til andreplata «Don\'t Stop» som slippes i USA i oktober.
Øyafestivalen og bookingansvarlig Claes Olsen har satt sin ære i å ha norske band på plakaten.
Silje Nes hypes av Interview, som menes hun høres ut som Bjørk a la «Vespertine».
Øyafestivalen og bookingansvarlig Claes Olsen har satt sin ære i å ha norske band på plakaten.