SOMMERHYGGE: Daniel Franck, tidligere snowboard-proff og tv-kjendis, satser som billedkunstner. Her hjemme i bakgården på St. Hanshaugen sammen med hunden Ludvig, som er en trofast venn. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SOMMERHYGGE: Daniel Franck, tidligere snowboard-proff og tv-kjendis, satser som billedkunstner. Her hjemme i bakgården på St. Hanshaugen sammen med hunden Ludvig, som er en trofast venn. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

- Vi er nesten nødt til å oppsøke utrygghet, for å føle at vi lever

Daniel Franck med gallerisuksess.

(Dagbladet): - Å stille opp i media er en ting. Dette er noe annet. Plutselig er man på kultursidene, selv om jeg ofte har ment at brettsport skulle være på kultursidene, smiler den tidligere snowboard-proffen i hagen sin på St. Hanshaugen i Oslo.

De yngste kjenner han som den kuleste vinneren i «Mesternes mester» og som populær tv-kjendis. Vi andre husker ham som vinner av sølv i OL i Nagano, pluss en hel haug med VM- og EM-medaljer.

Når står han blant planter og palmer foran millionvillaen der han bor sammen med skuespiller-kona Ulrikke Døvigen, og virker nesten nervøs.

- Jeg har aldri tenkt på at jeg skulle lage kunst, selv om jeg har vært på hundrevis av utstillinger opp gjennom åra. «Å lange kunst» høres ofte litt bastant og voldsomt ut.

Salgssuksess i sommer I flere år har han ligget lavt med fotografiene sine som han bearbeider med en rekke ulike teknikker. Men hos Galleri Fenka i Levanger har nettopp Francks bilder solgt unna den siste uka, selv om han stiller ut med mer etablerte kunstnere som Elling Reitan, Unni Askeland, Odd Nerdrum og Bjørg Thorhallsdottir.

- Mange i Trøndelag har snakket om Daniel Franck i det siste, skryter gallerist Elisabeth Ben Riala til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto som terapi 39-åringen begynte å ta bilder da han som 18-åring reiste utenlands for å konkurrere på brett.

- Når alt handler om konkurranser og resultater, så er det jo en del nerver og stress. I starten mistet jeg matlysten og sov lite. Jeg begynte å bruke foto som avslapning. Det var bra terapi for meg.

- Dokumenterte du opplevelser?

KUNSTSUKSESS:  På utstilling på Galleri Fenka i Levanger har Daniel Franck slått veldig godt an. Til høsten blir det trolig flere utstillinger.  Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
KUNSTSUKSESS: På utstilling på Galleri Fenka i Levanger har Daniel Franck slått veldig godt an. Til høsten blir det trolig flere utstillinger. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Nei, det var ikke reisebrev, altså. Heller abstrakt fotografi, bygd på menneskelige følelser og de mer kompliserte sider av menneskesinnet, gliser han.

Rastløs type Mens han bodde i USA, ga han iblant bort sine egne fotografier til venner og familie.

- Men jeg tenkte aldri på at jeg skulle ha det som et virke. Men fra naturen side er jeg veldig nysgjerrig, så dette føles riktig nå.

- Du virker rastløs?

- Jeg har veldig behov for forandring. Den største synden vi mennesker kan gjøre, er å sette restriksjoner for oss selv. Det er ikke nødvendigvis den beste som erobrer, men den som tør mest. Og når noen virkelig vil noe, lytter ofte andre. Slik er det både i politikk og i kunst.

- Hvorfor har du ikke «stått fram» før?

-Jeg har ikke hatt noe behov for å prate om det. Det har vært deilig å jobbe i ro.

Stiller ut I høst er det planer om utstilling i Sagbladfabrikken på Hamar.

- Å jobbe med bilder, har skapt en viktig balanse i livet mitt. Men skal man bli god i noe, krever det mye. Man setter seg mål og må jobbe hardt Det er ingen fribillett.

IKKE A-4: - Jeg er ikke så veldig glad i regler, sier Daniel Franck - og blir trodd når han sier det. Han sier også at kunsten har gitt ham balanse i livet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
IKKE A-4: - Jeg er ikke så veldig glad i regler, sier Daniel Franck - og blir trodd når han sier det. Han sier også at kunsten har gitt ham balanse i livet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Jobber du hver dag?

- Jeg kan ikke være kreativ på kommando. Vi har alle våre perioder. Men jeg gjør noe hver dag for å bli bedre, og dette tar en stor del av min tid.

- Når jobber du best?

- Jeg fungerer best tidlig - og seint. Jeg snur gjerne litt på døgnet og jobber når det er stille. Det er ikke alltid man får forståelse for det, sier han - og legger til:

- Men jeg har verdens mest forståelsesfulle kone.

Intet A4-liv Sommeren 2012 giftet han seg med skuespiller Ulrikke Døvigen, og han legger ikke skjul på at hun inspirerer og utfordrer ham.

-Ja, det gjør hun definitivt, på veldig mange plan. Vi blir til sjuende og sist enige om de store tingene. Jeg synes det er fint: Frihet i de små tingene, enighet i de store og kjærlighet i alt. Men vi har ikke noe A4 liv. Jeg har alltid hatt et litt anstrengt forhold til regler, smiler han - og blir trodd.

I første fase jobber han ofte mest mulig åpent med å utvikle fotografiet.

SATSER: - Om jeg er kunstner nå? Tja, det er dette jeg vil drive med. Jeg er i gang. Så får vi se hva som skjer, sier han. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SATSER: - Om jeg er kunstner nå? Tja, det er dette jeg vil drive med. Jeg er i gang. Så får vi se hva som skjer, sier han. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Men jeg ser at enkelte temaer ofte dukker opp, og det handler ofte om identitetm skjebne og om å utfordre vedtatte sannheter.

Roser kunstnervenner Han roser kunstnervenner som har vært «sjenerøse til å veilede og villede» ham.

-Hvem har inspirert deg mest?

- Jeg har veldig gode samtaler med Elisabeth Werp og Bjørg Thorhallsdottir som er nære venninner. Godeste Bernt Bisseth fra Galleri BI-Z, Steinar Jakobsen som er et fyrverkeri av et menneske og ikke minst en fantastisk kunstner. Det samme med Nico Widerberg, ja. Og Marcel Leilenhof har jeg også hatt den glede å jobbe en del med.

Trenger et kick Han synes det er befriende å lage bilder som står stille, i en travel, foranderlig og digital verden.

- Utfordringen er jo å få folk til å stoppe opp. Jeg liker den utfordringen, det blir en drivkraft. Men alle går litt på trynet iblant, og det er ikke så farlig. Ytre kaos gir indre ro.

Både idrett og kunst handler om å overvinne seg selv, sier den tidligere brettproffen.

- Du vet at idrett og sport er en kort del av et menneskeliv, maks 15—20 år, spesielt med sidelengssport som er veldig fysisk og hvor du får mye juling. Alle mennesker har rett til å prøve noe nytt. Det handler om å bli venn med sin egen frykt. For da forsvinner den, og du er fri. Jeg prøver å ha det som livsprosjekt; å optimalisere, ikke å normalisere, sier han og ler godt av sin egen formulering.
 
- Hva er målet ditt?

- Jeg vil gjerne drive med dette på heltid, og det er jeg villig til å jobbe hardt for. Resultatet vet jeg jo ikke, og det er også et kick. Det er svært lite som tar fra meg nattesøvnen. Vi bor i et så trygt land, vi er nesten nødt til å oppsøke utrygghet, for å føle at vi lever.

LØVEKRANIUM: Dette løvekraniet har han støpt i bronse, som en nøyaktig kopi av et ekte kranium fra en løve fra Sentral-Afrika. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
LØVEKRANIUM: Dette løvekraniet har han støpt i bronse, som en nøyaktig kopi av et ekte kranium fra en løve fra Sentral-Afrika. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
IDYLL: I hagen til Daniel Franck var også katten som er en bengalier og er lat i sommervarmen . Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
IDYLL: I hagen til Daniel Franck var også katten som er en bengalier og er lat i sommervarmen . Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer