- Vi er NRKs kulturalibi

Etter at P2 ble definert som forum for kultur, analyse og debatt, har lyttertallene falt dramatisk. Bare mellom seks og sju prosent av oss hører P2 daglig. Nå er den ikke-kommersielle kanalen villig til å strekke seg langt for å markedsføre seg.

De har ikke mange lyttere, men medarbeiderne i P2 elsker de få de har.

- Vi er annerledes. Vi er flottere, gladere, penere og yngre, fleiper radioveteranene når de får spørsmål om hva som kjennetegner typiske P2-medarbeidere.

Åshild Ulstrup, Wenche Margrethe Myhre og Astrid Brekken sier de ikke trenger å gå over lik for å skaffe seg flere lyttere.

- Det er fordi vi er NRKs kulturalibi, sier de der de sitter i Marienlyst-kantina, eller «Messa» som NRK-folket ynder å kalle spisestedet sitt. TV-kjendisene driver forbi, mens de tre P2-entusiastene diskuterer hva som driver dem videre.

Eksponeringsbehovet er neppe framtredende. Hadde det vært dét, måtte de byttet kanal for lenge siden.

- Jeg lager sendinger om mennesker og saker som virkelig interesserer meg, sier «På livet løs!»-programleder Åshild Ulstrup. Egentlig har hun ferie, men hun klarer ikke la jobben ligge.

- Jeg er som en alkoholiker. Dette engasjementet, det tar jo livet av meg, tenkte jeg i dag morges. Men disse historiene tenner meg - historiene om vanlige mennesker med vanlige liv, historier om vår nære fortid som er i ferd med å gå i glemmeboka.

Urealistiske mål

Etter responsen å dømme lar også lytterne seg engasjere. Brev, telefoner og e-post forteller om folk som bruker radioen som noe annet enn et bakteppe av lyd. Folk som forholder seg aktivt til det de hører.

- Jeg har en lytter som skriver til meg hver uke, forteller Ulstrup med dårlig skjult stolthet i stemmen.

Statistikken forteller at 75 prosent av dem som lytter til P2, liker sendingene.

- Det er relativt sett færre tilfredse P2-lyttere enn P1-lyttere. Men det må ses i lys av at P2-profilen krever mer av den som hører på. Dessuten er nok P2-lytteren generelt sett mer kritisk, sier medieforsker ved Norsk Gallup, Tor Aksel Ødegård.

- Den typiske P2-lytteren har høyere utdanning, er over 40 år og bosatt i Oslo-området. Det skyldes at kanalens kulturprofil gjør den forholdsvis smal. Derfor er heller ikke målet at ti prosent av lytterne skal svinge innom P2 hver dag, realistisk, mener medieforskeren.

Det er P2-medarbeiderne ikke nødvendigvis enige i.

- «Sånn er livet» er ikke smalere nå enn det var da programposten hadde en halv million lyttere i P1, sier programleder Astrid Brekken.

- Når jeg beveger meg i akademiske miljøer, får jeg av og til følelsen av at alle hører på P2. Drar jeg ut i Bygde-Norge, er tonen en annen. Folk vet rett og slett ikke hvor de finner programmene våre lenger. Det er litt trist, sier Ulstrup.

«Gode lyttere»

Nyhetsjournalist Kai Sibbern skulle også gjerne hatt flere lyttere til flaggskipet «Dagsnytt 18».

- Men etter hvert har jeg lært meg å sette pris på de lytterne vi har. Jeg vil heller jobbe for noen færre lyttere, som virkelig bryr seg om det vi gjør. Dessuten er det viktig for å slippe å gå på akkord med meg selv i en medievirkelighet der kommersialiseringspresset blir stadig større.

Sibbern var en av kritikerne da NRK la om til det såkalte trekanalsystemet.

Før omleggingen var hele 24 prosent av befolkningen daglig innom den «lette» kanalen P2. Så kom P4, og NRK valgte «trekanalsstrategien» for å møte konkurransen. P1 skulle være den brede folkelige kanalen, P3 ungdomskanalen og P2 kanalen for debatt, kultur og analyse.

Medieforsker Tor Aksel Ødegård tror ikke NRK ville nådd målet om at over halvparten av oss skal lytte til NRK Radio uten disse endringene.

- Når bare 6-7 prosent av lyttermassen, eller rundt 250000 nordmenn, nå hører P2 daglig, må det ses i lys av at norsk medievirkelighet er en helt annen enn på 80-tallet, sier han.

Sibbern er ikke i tvil om at Dagsnytt 18 må sendes i flere kanaler for å få flere lyttere. Han er ikke lenger sikker på at samsending er det eneste saliggjørende.

- Hvis vi skulle sende i P1, måtte vi kanskje bli nødt til å ofre våre beste kvaliteter i tilpasningen til en bredere profil, sier han.

«Søndagsposten»s Erling Lægreid legger til at P2s sendeflater er et viktig forum for offentlig debatt.

- Hos oss får politikerne anledning til å snakke ut, sier han. Han tror det er fullt mulig å nå målet om at én av ti nordmenn skal høre P2 hver dag.

- Må markedsføre oss

- Vi må bare bli flinkere til å markedsføre oss selv, slik at folk får mulighet til å oppdage at vi kan gi dem det de ikke visste at de ønsket seg, sier han.

- Det er klart at flere ville hørt Søndagsposten forrige helg hvis jeg hadde forhåndsannonsert at Thorvald Stoltenberg kom til å ta Milosevic i forsvar,sier Lægreid.

Han vedgår at det er et tankekors at den ikke-kommersielle kanalen må ha egenreklame for å skaffe flere lyttere.

- Men du veit, me må tute med dei ulvane som er ute, ler han.

Den erkjennelsen er også kanalsjef Kari Storsletten kommet fram til.

- Vi må forbedre både sendinger og makedsføring. Lytterundersøkelser forteller at vi er på rett vei. Blant annet får P2s morgensendinger stadig flere lyttere.

Storsletten har allerede sørget for at «Kulturkanalen» markedsføres på TV i beste sendetid. Nå vil hun at P2-folket skal promotere de 159 programmene sine gjennom egenreklame i beste TV2-stil.

- Jeg tror vi vil få mange flere lyttere hvis vi «kryss-trailer» P2-programmene i andre radiokanaler.

Åshild Ulstrup, Wenche Margrethe Myhre og Astrid Brekken har jobbet i NRK Radio siden kanalen var det eneste alternativet. Nå ser de at det er behov for å markedsføre P2 for å nå fram i kakofonien av radioprogrammer.

Har det travelt

- Vi har ingenting imot å drive egenreklame, sier Astrid Brekken.

- Det er bare det at det tar tid. Og vi har det så fryktelig travelt med å lage radioprogrammer . Kanskje tida nå er moden for å bruke profesjonelle markedsførere for å selge kulturkanalen NRK P2? sier hun.

ENGASJERTE: Fra venstre: Åshild Ulstrup, Astrid Bekken og Wenche Margrethe Myhre.Foto: TOM MARTINSEN