- Vi er redde for å snakke om det personlige

- Fordi vi lever i en massekultur hvor det å skille seg ut er farlig, mener Eva Joly. Hun har skrevet bok om mannen som valgte døden - for å få større åpenhet om selvmord.

I boka «Jakten fortsetter. En liten bok om livsmot» som kommer ut på Tiden Norsk Forlag til uka, forteller Eva Joly om kjærligheten til medisinstudenten Pascal som hun møtte da hun var au pair i Paris i 1964. Om hvor vakker han var. Om kjærlighetsdiktene hun har oppbevart i en svart boks, og som hun leter etter svar i etter hans død, på samme måte som man leter i den svarte boksen etter årsaken til en flystyrt.

Om hvor samvittighetsfullt han utførte sin legegjerning. Og om melankolien, angsten og alkoholproblemene som etter hvert overtok og ble dominerende i livet hans. Og kløften som oppsto mellom dem, kampen for å redde ekteskapet og erkjennelsen av at de var to veldig forskjellige mennesker.

«Han ville kapsle seg inn og leve i en boble, jeg måtte ha luft og åpne dører. Selv om et parforhold er aldri så sterkt, består det tross alt av to forskjellige mennesker. Gjensidige løfter fra de elskede veier aldri så sterkt som det som ble risset inn i en i barndommen. Jeg lærte i oppveksten at alt var mulig, han at alt var umulig. Han ble mørkere til sinns, mens jeg stadig ble sterkere».

Vil ikke skjule

Joly skriver om bekymringen hun og barna Caroline og Julien følte over de lange periodene med taushet.

En dag kom bekreftelsen, fra statsadvokaten i Evry, på at Pascal hadde gjort alvor av selvmordsplanene.

– Jeg skriver om Pascal fordi han har vært en så fundamental del av livet mitt, fordi jeg vil at han ikke skal huskes bare for det han var på slutten av sitt liv, men for livsgleden og skjønnheten. Jeg visste at i Norge vil det være tabu å skrive åpent om selvmord. Men jeg kunne ikke skrive om Pascal uten å skrive om selvmordet, det ville være uredelig, som om man ville skjule noe. Det er ingen grunn til å skjule det. Det var uendelig trist. Men det var hans valg, sier Joly til Dagbladet.

– Du forlot ham. Følte du skyld da han tok livet sitt?

ÅPENHET: Korrupsjonsjeger og spesialrådgiver Eva Joly skriver i sin nye bok «Jakten fortsetter. En liten bok om livsmot» om sin mann Pascals selvmord. – Vi må få større åpenhet om selvmord. Det vil gjøre det lettere for de overlevende, sier Joly. Foto: HENNING LILLEGÅRD
ÅPENHET: Korrupsjonsjeger og spesialrådgiver Eva Joly skriver i sin nye bok «Jakten fortsetter. En liten bok om livsmot» om sin mann Pascals selvmord. – Vi må få større åpenhet om selvmord. Det vil gjøre det lettere for de overlevende, sier Joly. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

– Jeg dro fra ham i 1998, tre år før han tok sitt liv. Da var det ikke lenger mulig for meg å leve sammen med ham. Du redder ikke andre mennesker ved å la deg selv drukne. Man kan støtte hverandre, men det kommer til et punkt hvor enhver er ansvarlig for egne valg. Det jeg angrer på, er at jeg ikke gjorde mer for å sikre at han fikk hjelp. Men problemet var at han selv var lege, sier Joly.

Vil fjerne tabuet

– Var det vanskelig å skrive om Pascals selvmord?

– Jeg hadde lyst til å skrive om hvor viktig han var for meg. Hvis jeg ikke hadde skrevet om selvmordet, hadde jeg forskjønnet eller utelatt en viktig del av mitt liv. I Frankrike hvor boka kom ut først, har ikke dette blitt noe tema. Men jeg visste at det er tabu å skrive om selvmord i Norge, sier Joly.

Hun vil ha større åpenhet rundt selvmord, også i media.

– Det vil gjøre det lettere for de overlevende. Da jeg ringte rundt til venner og fortalte om Pascals selvmord, gikk det opp for meg hvor utbredt det er. Mange familier har opplevd det, derfor kan vi ikke unngå å snakke om det. Ikke at det skal bli et selskapstema, men vi må få vekk tabuene. Men mange lever med angst uten å søke hjelp. Når angsten spiser deg opp, er det ikke plass til livet. Man kan få et innblikk i angstens vesen ved å lese «Svart sol» av Sylvia Kristeva. Det som er sikkert, er at vi må prøve å forstå det, sette ord på det, slik at vi kan fortsette å leve. Det er fortsatt for mye skam forbundet med selvmord. Mer åpenhet vil hjelpe dem som er rammet til å forstå at det ikke er deres skyld, det har med den avdødes person og situasjon å gjøre. Til sjuende og sist er du alene og må ha et ansvar for ditt eget liv. Ethvert menneske har ansvar for sine egne valg.

Mange lykkelige år

– Selvmord er et valg vi må akseptere?

– Det er et valg, men jeg tror også at angsten kan være så sterk at døden føles som det eneste valg.

– Du skriver i boka at du har vært sint på Pascal for at han tok livet sitt.

– Ja, men det er slutt nå. Jeg har forsont meg med det valget han tok. Jeg tenker nå mer og mer på åra vi hadde sammen. Vi hadde mange lykkelige år. Han var mitt livsgrunnlag, jeg flyttet til Frankrike på grunn av ham, og vi var veldig nære i mange år, sier Joly.