Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Karanteneregler Sverige:

Vi er umyndiggjort

Mange får ikke treffe sine gamle foreldre, og hytta i Sverige kan ikke brukes uten at man får ti dagers karantene. Gi oss dialog og samarbeid - ikke døvhet og maktbruk.

SVERIGE: De fleste områdene i Sverige er fortsatt rød sone for norske innbyggere. Her fra sommerparadiset Smögen på den svenske vestkysten. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
SVERIGE: De fleste områdene i Sverige er fortsatt rød sone for norske innbyggere. Her fra sommerparadiset Smögen på den svenske vestkysten. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Mange får ikke treffe sine gamle foreldre, og hytta i Sverige kan ikke brukes uten at man får ti dagers karantene.

Jørn Grimstad
Jørn Grimstad Vis mer

Ifølge en rapport Aftenposten har fått tilgang til, var FHIs råd at nordiske borgere med eiendom eller slekt i Sverige burde slippe karantene på grunn av lav smitterisiko. Det har myndighetene bestemt at vi ikke får, ukjent av hvilke smittevernhensyn de grunngir det med.

Umyndiggjøringen er det verste, spesielt når andre, som helt klart ikke vil følge smittevernrådene, får ubegrensa tillit, utelukkende fordi de er i Norge.

Døvheten er rungende. Myndighetene svarer ikke på våre begrunnede spørsmål, men henviser til regler de selv har laget. Ingen dialog, bare makt.

Jeg forstår at denne pandemien gjelder liv og død, og tar derfor smittevern på alvor. Mitt problem er ikke av samme art som de som har blitt alvorlig syke, mistet noen, eller mistet jobben. Slik sett har jeg lite å klage på.

Men smitte kan bli alvorlig for meg også, jeg har en noe forhøya risiko. Gjeldende regelverk motarbeider meg, og flere med meg, i å få lade våre batterier på tryggest mulig måte, innenfor våre økonomiske rammer, fordi alle de gode løsningene våre involverer Sverige på en eller annen måte.

Myndighetene klarte lenge en vanskelig balansegang mellom tiltak og konsekvenser.

Derfor er det påfallende med den stillhet som oppstår angående hvordan de arbeider med regler som kan balansere smittevern med behov for opprettholdelse av kontakt over grensen. Å løse dette for oss hytteeiere burde være ganske lett.

For noen grupper vil spørsmål om smittevern kunne bli mer krevende, men like fullt presserende å løse. Å ikke si noe om dette er uansvarlig og kan oppfattes som kynisk og lite empatisk. Å åpne for områder i sørlige Sverige, så lenge det måtte vare, løser ikke dette.

Ikke alle kan like lett ta ti dagers karantene for å krysse grensen. Men hvordan løses denne balansegang imellom smittevern, og behov for møter med gamle og kanskje syke foreldre, der hvert møte kan være det siste?

Hvordan finner man trygge møtepunkt til å møte søsken, voksne barn, barnebarn eller forlovede? Og kontakten med sine røtter? Gjennom å bli fratatt denne viktige og grunnleggende kontakten og med ingen informasjon om hvordan det er tenkt å løses, kan resultatet bli depresjon og meningsløshet, på begge sider av grensen.

At det snakkes om hvordan det er tenkt løst, hadde hjulpet mye. Dialog og samarbeid, ikke døvhet og makt.

Samarbeider myndighetene i våre to land om løsninger på hvordan grensen suksessivt kan gjenåpnes i balansegang mellom smittevern og åpning? Det kloke valget vil være å gå sammen om disse løsningene i stedet for å bygge murer mellom våre to land. Disse murene er skadelig for mer enn grensehandelen.

Det burde kunne gå an å operere med et mer finmaska nett enn fylke/län når man skal vurdere smitterisiko ved å krysse grensen. Tall kan brukes og misbrukes.

Vedlikehold over dagen er tillatt, men å reise 30-40 mil tur-retur med tid og overskudd til å gjøre vedlikehold? Overnatting gir karantene. Forstå det den som kan.

SVERIGE: Statsepidemolog ved Folkhälsomyndigheten, Anders Tegnell sier at han føler seg som en hakkekylling. Video: NTB Scanpix Vis mer

Myndighetenes døvhet påvirker også meg, med ti dagers karantene, uavhengig av om oppholdet har medført smittefare eller ikke. Denne vurderingen får jeg ikke gjøre. Jeg er blitt umyndiggjort.

Forklar hvor smittefaren finnes ved å sove på hytta, bruke båten og lade batteriene, med god håndhygiene og uten nærkontakt med noen i Sverige, og uten å handle. Dette er ennå et knepp strengere regime enn jeg praktiserer i Norge - mens jeg er i Sverige. For det er vel smittevern det er snakk om?

Hvor grove må bruddene på smittevern være før man blir satt i karantene her hjemme? Hvem skal gis den tillit til selv å vurdere når det er nødvendig å gå i karantene av smittevernhensyn, og hvem skal ikke gis den retten? Her er det en grov forskjellsbehandling.

Vi får dele ulike senger, bad og restauranter og trenges med alle andre – i Norge, selv om vi utsetter oss for potensielt mer smitte. Og snart får vi dele herligheten med resten av Europa også, som har kommet via Sverige.

Vi er myndiggjort - til å velge større smitterisk. Og det magiske ordet var Sverige.

Jeg skulle undersøkes på sykehus. Før jeg fikk slippe inn måtte jeg svare på noen spørsmål. Det synes jeg var en klok rutine.

Dagstur og vedlikehold på hytta i Strømstad ga bråstopp. Jeg hadde ikke handla, holdt nødvendig avstand, opprettholdt håndhygiene og fulgt alle smittevernråd – uinteressant. Liten smitte i Strømstad spilte heller ikke noen rolle.

At myndighetene har valgt å være ekstra forsiktige og sikre sykehusene mot smitte på denne måten er klokt. Det som derimot framstår som både ulogisk og inkonsekvent, er at jeg hadde sluppet inn dersom jeg hadde festa på byen hånd i hånd med ukjente, i Norges episenter for smitte, og faktisk brutt alle smittevernrådene, fordi disse bruddene skjedde her hjemme. Kontrolløren bekrefta at slik er det.

Skal det virkelig være slik at når Sverige er innblanda blir man «persona non grata», nesten uansett, mens det i Norge i praksis er fritt fram?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men samme hva jeg gjør, vil det med nåværende regelverk skape unødvendige baksider og stress for meg og min familie - i en feriesituasjon som skulle kunne innebære avslapping og lading av batterier.

Hos meg skaper tillit en indre motivasjon, noe som trengs siden vi trolig må holde på lenge med smittevern. Unødig tvang flytter fokus.

Hva skjer om vi demonstrerer mot denne døvheten og unødvendige umyndiggjøringen vi blir utsatt for gjennom å overnatte noen netter på hytta, følger smittevernrådene, og returnerer til Norge? Vil vern om ytringsfriheten gjelde også for den som vil ytre seg om denne saken?

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!