Vi feirer den unge Hamsun

HAMSUN: «Vi kan ikke feire en nazist som Hamsun» proklamerer Otto Homlung, og gjør Trøndelag Teater til en «Hamsun-fri sone» i jubileumsåret, og hever en moralsk pekefinger til de som velger å feire Hamsun. Nord-Trøndelag Teater feirer heller ikke nazisten Hamsun – vi feirer den dikteren «som velger det godes side gjennom et humanistisk budskap»!

Hamsun ble nazist på sine eldre dager. Hans Hitler-nekrolog er ingen hyggelig lesning, som Homlung riktig påpeker, og samtidig bruker som fasit over mannens diktning. Men hvem er nazist? Når blir man det? Hvis Hamsun hadde dødd i 1890, ville han fått merkelappen anarkist.

Mange ville sikkert også kviet seg for å feire en dikter med slike sympatier. «Jeg har været omvendt mange ganger i mine Dage», sier han om seg selv.

I 1903 skrev Hamsun Dronning Tamara av Georgia. Et teaterstykke om den kristne erobrer av Georgia, som fikk problemer med muslimske utbryterregioner i Sør-Ossetia og Abkhasia. Hamsun skriver et drama som handler om forsoning, aksept og forståelse mellom kristne og muslimer! Stykket har dramaturgiske svakheter, men i Brit Lossius bearbeidelse og regi vil det bli et sterkt anti-krigsstykke – som er skremmende aktuelt hundre år senere. Jeg syns det er rart at ikke Hamsuns dramatikk får større plass i et jubileumsår, og at det ellers bare er dramatiseringer av hans romaner vi får se på scenen. «Hamsun hatet teater» påstår Homlung, og får støtte fra trikkehateren Anne B. Ragde. Nei, Hamsun hatet ikke teatret. Tvert imot – han elsket teatret og skrev seks skuespill. At han ikke fikk til å skrive dramatikk, gjorde at han senere distanserte seg fra scenen.

Det er kanskje viktig å vite om en kunstners bakgrunn for å kunne forstå og forske på verkene. Men det blir problematisk hvis man legger dette til grunn for opplevelsen av kunstverk. Hvordan skal vi forholde oss til andre kunstnere med problematiske synspunkter? Beckett laget en klausul som forbyr Mens vi venter på Godot å bli spilt av «kvinner og negre». Var Beckett rasist og kvinnehater? Til en viss grad var han kanskje det.

Spørsmålet blir om man derfor skal droppe å spille alt av Beckett? Nei, vi må kunne spille Wagner og feire han og hans musikk – uten å samtidig ønske å invadere Polen (som W. Allen formulerte det).

At et gammelt og ærverdig teater som Trøndelag Teater velger å ikke feire den gamle og ikke fullt så ærverdige Hamsun – er naturlig. Nord-Trøndelag Teater er et ungt teater. For oss passer det utmerket å feire den unge Knut Hamsun.