STÅR FRAM I «HJERNEVASK»: «Viktor» ble født med usikkert kjønn. Da han var 6 måneder valgte legene å gjøre han til jente, men hele livet har han følt seg som gutt. Helsevesenet bør vente før de definerer små barn, mener innleggsforfatterne. 
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet
STÅR FRAM I «HJERNEVASK»: «Viktor» ble født med usikkert kjønn. Da han var 6 måneder valgte legene å gjøre han til jente, men hele livet har han følt seg som gutt. Helsevesenet bør vente før de definerer små barn, mener innleggsforfatterne. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / DagbladetVis mer

Vi feller ingen dommer over kjønnsuttrykk

I «Hjernevask» feilrepresenteres Agnes Bolsø.

|||KJØNNSIDENTITET: I gårsdagens siste episode av programmet «Hjernevask» feilrepresenteres sosiolog og kjønnsforsker Agnes Bolsøs syn på kjønnskorrigerende behandling, samtidig som det norske helsevesenets behandling av intersexbarn idealiseres. Derfor vil vi redegjøre for vårt og Agnes Bolsøs faktiske syn på den problematiske behandlingen av intersexbarn og transpersoner i det norske helsevesenet.

ET BARN KOMMER til verden, med uklare kjønnskarakteristika. Hva bør gjøres? I programmet Hjernevask presenteres vi for den løsningen som i dag foretrekkes i det norske helsevesenet: Kjønnskorrigerende kirurgi og behandling, basert på en medisinsk vurdering av hvilken kjønnsidentitet barnet sannsynligvis kommer til å utvikle. Gjennom et case ble tv-seere fortalt hvor forferdelig galt dette kan gå, om det kjønnet som konstrueres blir «feil» i forhold til barnets identitetsutvikling.

Vårt standpunkt er enkelt: vent! Vent til barnet har utviklet en preferanse for hvordan det ønsker å leve i forhold til sitt kjønn, før en foretar et nær uopprettelig kirurgisk innegrep. Ideelt sett skulle det ha vært en mulighet at disse barna vokste opp med den kroppen de ble født med uten å oppleve et behov for å endre på den. Det er en svakhet ved vårt samfunn at dette i så vidt liten grad er en sosial mulighet i dag. Medisineren Trond Diseth mener at han etter hvert har så sikre indisier på hvilket kjønn barnet vil utvikle at han med rimelig trygghet kirurgisk kan konstruere et kjønn på intersex-barna.

MEN HVORDAN ER er det mulig for Diseth å være sikker? Mennesker fødes uten at medisinere er i den minste tvil om hvilket kjønn de skal tilhøre, men de kan likevel utvikle en kjønnsidentitet som går på tvers av det kroppslige forhold skulle tilsi. Det viser mangfoldet i erfaringer blant transpersoner tydelig. Å utvikle kjønnsidentitet er en kompleks prosess som selv ikke Diseth kan beregne utviklingen i. Noen ganger opplever mennesker at kroppen deres rimer så dårlig med det mennesket de ser seg selv som, at de ønsker å starte kjønnskorrigerende behandling. Dette oppstår hos mennesker med alle slags fysiologiske utgangspunkt, i alle slags livsfaser, med alle slags seksuelle preferanser.

I dag kan bare mennesker med diagnosen transseksualisme få kjønnskorrigerende behandling gjennom det norske helsevesenet, og det er bare GID-klinikken ved Rikshospitalet som har anledning til å gi en slik diagnose med påfølgende behandling. Av de mange som ønsker forskjellige former for kjønnskorrigerende behandling vi kommer i kontakt med i vårt arbeid, er det mange som får andre diagnoser, som gjør at de ikke har rett på behandling. Dette har fatale konsekvenser for den enkelte. Likevel har ikke denne pasientgruppen rett på en ny vurdering fra andre fagpersoner, slik andre pasientgrupper har. Det er derfor avgjørende for norske transpersoner at Rikshospitalets diagnosemonopol oppheves, for at deres livsbetingelser og rettigheter skal ivaretas på noe i nærheten av et anstendig vis.

KJØNNSIDENTITET ER ET komplekst menneskelig fenomen som ingen faggruppe, verken medisinere, psykiatere, biologer, samfunnsvitere eller filosofer, kan hevde å kjenne uttømmende nok til å forutsi et annet menneskes framtidige opplevelse av sitt eget kjønn.

Derfor må beslutningen i så stor grad som det er mulig, ligge hos de menneskene dette angår. Denne retten må gjelde for intersex-barn, så vel som transpersoner.

VI MÅ SKAPE muligheter for å vente med kjønnskorrigerende behandling av intersex-barn, og gi norske transpersoner grunnleggende pasientrettigheter gjennom å opprette flere utredningsgrupper for kjønnskorrigerende behandling i regionene.