ER HER LENGER: Bibiliotekene blir brukt på nye måter. Sjekker mail, leser blader, møter andre, viser en ny undersøkelse av bibilotekbrukeren.
Foto: NTB scanpix
ER HER LENGER: Bibiliotekene blir brukt på nye måter. Sjekker mail, leser blader, møter andre, viser en ny undersøkelse av bibilotekbrukeren. Foto: NTB scanpixVis mer

Vi går ikke på biblioteket for å låne bøker

Mer enn halvparten av dem som bruker hovedbibliotekene er der for å gjøre andre ting.

Oslo (NTB-Trine Andersen): 42 prosent er på biblioteket for å låne eller levere bøker, mens 58 prosent gjør andre ting, viser en undersøkelse av bibliotekbruken som torsdag ble presentert på Nasjonalbiblioteket. Stadig flere bruker biblioteket som studieplass eller er der uten å benytte tjenestene. Det er også blitt noe mer vanlig å være på biblioteket sammen med andre.

- Utviklingen tyder på at dagens hovedbibliotek i enda større grad enn i 2007, fyller en rolle som både læringsarena og sosial møteplass, heter det i rapporten.

Mer tid på biblioteket Brukerne av hovedbibliotekene var lengre på biblioteket i 2015 enn hva de var i 2007. Et gjennomsnittlig besøk varte 47 minutter i 2015, mot 35 minutter i 2007. Brukerne er lengre på hovedbiblioteket enn på filialene. Et gjennomsnittsbesøk på hovedbibliotekene varte i 50 minutter, mot 37 minutter ved filialene.

Økningen i besøkslengde forklares blant annet med at bibliotekene i 2015 har flere besøkende som studerer eller arbeider, enn de hadde i 2007. Tallet har gått opp fra 11 til 21 prosent, og dette er en brukergruppe som ofte har lange bibliotekbesøk.

Sterkest økning er det ved hovedbiblioteket i Bergen, der gjennomsnittsbesøket nå varer i 56 minutter, en dobling fra 2007.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har fått et påbygg på biblioteket, men har også lagt mer til rette for det sosiale ved å kaste ut 150 000 bøker og satt inn 300 stoler på hovedbiblioteket og filialene, sier biblioteksjef Leikny Haga Indergaard, som også er leder av gruppa bak undersøkelsen.

Hun karakteriserer hovedfunnene i undersøkelsen som interessante, men ikke spesielt overraskende.

- Undersøkelsen speiler mye av det jeg har observert i mitt eget bibliotek, sier hun.

Indergaard mener undersøkelsen er viktig ikke minst for å vise politikerne som sitter på pengesekken at bruk av bibliotek er mer enn bare utlånsstatistikk.

Annen språkbakgrunn Tallene viser også at 26 prosent av brukerne av hovedbibliotekene og 23 prosent av filialbrukerne har en annen språkbakgrunn enn norsk. Totalt 16 prosent av de besøkende ved hovedbibliotekene har ikke-vestlig språkbakgrunn, mens 10 prosent snakker andre vestlige språk enn norsk hjemme. Blant filialbrukerne er tilsvarende andeler henholdsvis 15 og 8 prosent.

Om lag seks av ti av de besøkende på bibliotekene er kvinner. Ved hovedbibliotekene er det en overvekt av brukere i alderen 19-45 år, 54 prosent, mens det ved filialene er særlig mange brukere over 45 år, 46 prosent.

- Undersøkelsen viser at vi har en utfordring for å nå brukere mellom 15 og 19 år. Det er de som bruker oss minst, men vi tror jo at de kommer tilbake når de blir studenter eller foreldre, sier Leikny Haga Indergaard.

Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra folkebibliotekene i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Trondheim. (©NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram