Vi går ikke sultne fra bordet

LEDELSEN I NORGES

Naturvernforbund fremfører i Dagbladet den 28. mars en påstand om at oljeselskapene oppfører seg som små barn som skriker etter dessert før vi er kommet halvveis i måltidet. Omgjort til ressursforvaltning mener Naturvernforbundet at vi ber om nye utbyggingsoppgaver før vi har tatt ut halvparten av de olje- og gassfeltene vi forlater. Jeg er helt enig med Naturvernforbundet i at det er en uskikk og dårlig ressursforvaltning å gå fra bordet med halvdelen av maten igjen på tallerkenen. Men jeg kan love Naturvernforbundet en ting: Vi kommer ikke til å gå fra bordet før vi har slikket tallerkenen ren.

Norges korte og svært innholdsrike historie som olje- og gassnasjon har heldigvis vært preget av at teknologiens grenser stadig er blitt flyttet. Det har ført til at utvinningsgraden i feltene har økt.

I år er det 25 år siden produksjonen på Statfjord startet. Da Stortinget besluttet at feltet skulle bygges var utgangspunktet at litt under halvparten av reservene kunne utvinnes. Basert på dette ville produksjonen på Statfjord være avsluttet midt på 1990-tallet. Vi er veldig tilfredse med og stolte over at produksjonen på Statfjord fortsatt pågår. Vi produserer riktignok ikke like mye som i gullalderen på 1980-tallet, men vi har nå tatt ut over 60 prosent av de tilstedeværende oljereservene, og har ikke tenkt å gi oss før den siste mulige oljedråpen er presset ut. Vårt mål er å kunne produsere olje fra Statfjord i 20 år til.

STATOIL HAR SATT

seg som mål å oppnå en gjennomsnittlig utvinningsgrad på 55 prosent fra vår samlede portefølje av oljefelt på norsk sokkel. Vi kan love Naturvernforbundet og nasjonen at vi skal sette dristige mål for å få mest mulig av feltene.

Når vi ber om nye letearealer i nord på norsk sokkel er det fordi de store produserende feltene i sør slutt en dag tar slutt. Nye må til for å sikre langsiktigheten.

Verden trenger energi og Norge trenger arbeidsplasser. Norsk sokkel har fortsatt mye å gi. Vi ønsker å gripe mulighetene. Samtidig skal vi leve sammen med fiskerinæringen på en måte som gjør at den overlever olje- og gassindustrien når vår epoke en dag tar slutt.

Vi har i henhold til en standard for sikkerhet og miljø på norsk sokkel som er blant de strengeste i verden. Det er ikke påvist skader som følge av virksomheten. Ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet er kravene betydelig strengere.