LÅGEN: Hunderfossen kraftverk produserer 600 millioner kWh per år på to 60000 kWh turbiner. Vannet ledes tilbake til Gudbrandsdalslågen gjennom en 3,8 km lang tunnel. Foto: Stig Nørhald / NTB Scanpix
<div><div><br></div></div>
LÅGEN: Hunderfossen kraftverk produserer 600 millioner kWh per år på to 60000 kWh turbiner. Vannet ledes tilbake til Gudbrandsdalslågen gjennom en 3,8 km lang tunnel. Foto: Stig Nørhald / NTB Scanpix

Vis mer

Debatt: Vannkraft

Vi gir fra oss en av de viktigste konkurransefordelene naturen har gitt oss

Vannkraften kan bli vårt evigvarende konkurransefortrinn i en tøff verden.

Meninger

Bedrifter beskytter vanligvis sine konkurransefortrinn. Bedriften «Norge AS» er i ferd med å gi fra seg en av de viktigste konkurransefordelene naturen har gitt oss: Lavere energipriser enn det våre konkurrenter har.

FORFATTER: Hogne Hongset.
FORFATTER: Hogne Hongset. Vis mer

Energi er en grunnleggende innsatsfaktor i alle moderne samfunn. God tilgang på energi, til gunstig pris, var grunnlaget for utviklingen av det moderne Norge. Den evigvarende vannkraften er i et historisk perspektiv langt viktigere enn olje og gass. Vannkraften kan bli vårt evigvarende konkurransefortrinn i en tøff verden. I ei tid da mange snakker om hva vi skal leve av «etter oljen», blir det spesielt viktig. Dessverre har vi en del sentrale politikere som ikke ser ut til å skjønne dette.

Da energiloven ble etablert, i 1990, ga samfunnet i praksis fra seg mye av styringen av kraftbransjen. Fra å være en samfunnsressurs, på linje med vei, vann og annen viktig infrastruktur, ble elkraft gjort om til et kommersielt produkt, på linje med pizza, poteter, kjøleskap og sydenturer. At vannkraften for det meste eies av kommuner, fylkeskommuner og staten, endrer ikke dette bildet. Kraftbransjen er i dag en fullt ut kommersielt drevet bransje, der bunnlinjen er kompass.

Fordi nedbøren varierer, har vi fra 1960 av etablert nødvendige forbindelser med utlandet. Vi har kraftlinjer til Russland, Finland og Sverige, fire sjøkabler til Danmark og en til Nederland. Statnett bygger nå en kabel til Tyskland, og har konsesjon på en til som skal gå til Storbritannia.

Fordelen med utenlandsforbindelser er at vi sikrer oss kraft nok i tørrår, og kan eksportere overskudd i våte år. Ulempen er at alle forbindelsene går til markeder som har høyere priser. Dermed virker forbindelsene også som importkanaler for høyere strømpriser. Mekanismen er enkel. Tenk deg en kald vinterdag, ikke verre enn ti minus. Du holder gjerne tjue pluss inne, men denne dagen åpner du hoveddøra. Deretter terrassedøra. Så vinduene. Ett etter ett. Til slutt har du åpnet alt. Du vet hva som vil skje. Tempen inne blir som den ute, ti minus. For når du kobler opp den lille luftmengden din inne med den utrolig store ute, så blir tempen inne som det den er ute. Det er uunngåelig, og det eneste usikre er hvor lang tid det tar.

Når vårt lille strømmarked på 135 terawattimer (TWh) kobles opp mot det europeiske på 3200 TWh, vil strømprisene her i landet stige. Det er uunngåelig. Hvor fort de vil stige, og hvor høyt de ender, avhenger av hvor mange vinduer vi åpner. Altså hvor mange kabler vi bygger, i tillegg til de forbindelsene vi allerede har.

Importrekorden ble satt i 2004 (11 TWh) og eksportrekorden ligger så langt tilbake som i år 2000. Det året eksporterte vi 20 TWh. Statnett regner med et overskudd i størrelsen åtte TWh i snitt i årene framover.

I år 2000 hadde vi en utvekslingskapasitet på 4500 megawatt (MW) I dag er denne kapasiteten 6000 MW. Så vi har trolig allerede mer enn nok utvekslingskapasitet til å håndtere det mest ekstreme vi kan tenke oss, både i tørrår og våtår. I tillegg bygger altså Statnett nå to nye kabler. Når de er på plass, vil kapasiteten være 8800 MW Det er de som mener at disse to «vinduene» ikke er nødvendige av hensyn til forsyningssikkerheten i det hele tatt.

Men det er en annen driver for disse og for enda flere utenlandsforbindelser. Kraftselskapene vet at stadig flere forbindelser vil drive prisene opp, her i landet. Og det er her de selger 95 prosent av den kraften de produserer. Så helt logisk vil de ha stadig flere kabler, ikke minst fordi «grønne sertifikater» har fått fram så mye vindkraft at prisene nå er langt lavere enn det bransjen liker. Nå har de fått gjennomslag. Energiminister Tord Lien har fremmet et lovforslag som åpner for at kraftselskaper kan bygge egne kabler til utlandet. Forslaget behandles i Stortinget 18. oktober. Blir det vedtatt, vil kraftbransjen juble. Det spørs om «folk flest» vil gjøre det samme.

Statnetts nye prognose, med de to nye kablene inne, sier at kraftprisene vil stige fra vel 20 øre til over 40 øre i 2030. Kraftselskapenes eventuelle egne kabler vil plusse på ytterligere prisstigning.

«Folk flest» bruker 20000 kilowattimer (kWh i) året. For hvert øre strømprisen stiger, øker strømregningen med 200 kroner – med moms 250 kroner. Ikke all verden. Men Statnetts tall gir en rask ferd mot 20 øre høyere strømpris, og det uten private kabler til utlandet. Kommer de, blir det mer. 20 øre opp gjør at folk flest må betale 5000 kroner mer for strømmen. Hvert år. I tillegg kommer økt nettleie. Ifølge Energi Norge skal den stige med 30 prosent allerede fram til 2020.

Økende strømpris får også indirekte effekter for den enkelte. Ett eksempel: I hotellnæringen er strømutgiftene en betydelig kostnad. Blir strømprisen doblet, må det kompenseres i budsjettet. Inntektene må økes, eller kostnader kuttes. En av variablene i alle bransjer er lønningene. Økte strømpriser slår rett inn i lønnsdannelsen. Det gjelder i alle bransjer.

Du er heller ikke fredet om du jobber i offentlig sektor. Barnehager, skoler, sykehjem, sykehus – all offentlig virksomhet betaler strømregninger. Arendal kommune har en årlig strømregning på 25 millioner, Bærum kommune betaler 123 millioner og Trondheim kommune må ut med 125 millioner kroner. Selv om vi ser bort fra moms og elavgifter, skal alle kommuner i landet måtte kutte grovt i andre budsjetter når strømprisene stiger framover.

Hvor avgjørende strømprisen er, varierer selvsagt. I næringer som bruker mye strøm, vil økende strømpriser kunne bli helt avgjørende for om bedriften overlever. Det gjelder først og fremst kraftintensiv industri. Så økte strømpriser treffer deg, både på din private strømregning og gjennom den effekten økte priser har der du jobber. I verste fall kan det bety at du ikke har noen jobb å gå til.

Flere åpne vinduer enn det vi trenger for å ha frisk luft inne, er å fyre for kråkene. Flere kabler til utlandet enn det som trengs for å utjevne variasjon i nedbør, gir unødvendig økte strømpriser for alle og stor eksport av konkurransekraft. Vil folk flest dette?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook