<strong>JUKSEREFORM:</strong> ABE-reformen går direkte utover førstelinjen. Det medfører vakante stillinger, flere tusen udekte vakter i året, stengte verksteder og mer isolasjon, skriver Farukh Qureshi, fengselsbetjent og leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening. Foto: Lars Eivind Bones
JUKSEREFORM: ABE-reformen går direkte utover førstelinjen. Det medfører vakante stillinger, flere tusen udekte vakter i året, stengte verksteder og mer isolasjon, skriver Farukh Qureshi, fengselsbetjent og leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

DEBATT

Debatt: Kriminalomsorg

Vi gjør så godt vi kan, men det er ikke nok

Er det liksom greit at kutt på kutt gjør at verdens beste kriminalomsorg, bygd opp gjennom flere tiår, bit for bit blir ødelagt?

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

De aller fleste innsatte i norske fengsler skal en dag bli naboen til noen. Denne noen kan være deg eller meg. Likevel oppleves det som at samfunnet snur det døve øret til om det som skjer bak de høye murene.

En ting denne regjeringen skal ha for, er deres satsing på nye fengsler. To nye bygg er allerede i bruk på Romerike og Indre Østfold fengsel. I 2020 står fengslene i Mandal og Froland klare.

Men når regjeringen satser på nye fengsler, så kan ikke det samme sies om deres fokus på innhold, ressurser eller bemanning. For det er ikke mulig å komme utenom at deres juksereform, også kjent som ABE-reformen, absolutt ikke endrer noe til det bedre, men faktisk går direkte utover førstelinjen.

Det medfører blant annet flere vakante stillinger, flere tusen udekte vakter i året, stengte verksteder, redusert tilbud til fysisk aktivitet for innsatte og mer isolasjon.

Summen av dette er dårligere kriminalomsorg for innsatte, ansatte og samfunnet. For oss virker det som om at det handler om villet politikk og prioriteringer.

I perioden 2014 til 2018 gjennomførte Sivilombudsmannen 19 besøk til fengsler i landet. En skulle tro at tingens tilstand fra det første til siste besøket ble bedre, men dessverre så var ikke det tilfelle.

Nedslående nok ble kanskje deres siste besøk et av de aller verste. Kritikken Oslo fengsel fikk var betimelig, men det er uforståelig at politisk ledelse ikke tok nødvendige grep fra de første rapportene fra Sivilombudsmannen begynte å tikke inn, til det siste besøket ble gjennomført.

Sommeren 2019 ble bruken av uhjemlet isolasjon prøvd for retten. I kjennelsen avsagt av Borgarting lagmannsrett, ble en innsatt som satt i varetekt ved Oslo fengsel løslatt, tross gjentakelsesfare. Alvorlig, men merkelig nok fikk ikke denne saken særlig mye oppmerksomhet.

Vi kunne ikke leve med at varetektsinnsatte blir løslatt som følge av en slik praksis, og man hev seg rundt for å unngå at flere innsatte ble løslatt av retten på grunn av ulovlig isolasjon. Det går utover vår stolthet. Ledelsen og ansatte ved Oslo fengsel startet å dokumentere aktiviteten på en helt annen måte enn før, og vi innførte nye dagsordener som legger opp til minimum to timer aktivitet for innsatte.

Luftingen foregår i en luftegård som ikke er verdig for mennesker. Noen har gått så langt som å si at de ikke ville ha luftet hunden sin i en slik luftegård. For noe avdelinger innebærer fellesskapet et samvær med andre innsatte på galleriet eller i små aktivitetsrom.

Ansatte strekker seg langt for å gi de innsatte mulighet til å være utenfor cellen utover denne luftingen og fellesskapet, for det er ingen tvil om at isolasjon og mindre innhold gjør noe med mennesker. Vi som jobber i fengsel ser dette. Uansett om det er betjentene som håndterer de innsatte i det daglige eller om det er andre.

Selv de innsatte som anses som «tøffe», sier i samtaler med ansatte at de kjenner isolasjonen på kroppen. Den resulterer ofte i negativ oppførsel og atferd, og tidvis også trusler og fysisk utagering mot ansatte. Eksemplene er mange. Bak disse eksemplene er det mennesker. Våre medmennesker som en dag skal bli noens nabo.

Vi forstår at det vil koste mange millioner å snu tilstanden i norske fengsler, og at det ikke kan skje over natta. Derfor har vi spilt inn tiltak som tar hensyn til dette på en god måte.

Vi har foreslått ressursteam på lik linje med ressursteamet på Ila og utvidelsen av fritidsavdelingen ved Oslo fengsel. Disse tiltakene koster ikke mye, men ville redusert isolasjonen betraktelig. Innsatte ville fått tilbud om meningsfull aktivitet, og fengselsansatte ville i større grad hatt mulighet til å drive med påvirkningsarbeid og hatt fokus på tilbakeføringen til samfunnet.

Likevel har regjeringen valgt å ikke prioritere det. Fengselsansatte og importerte tjenester gjør en fantastisk jobb, men vi har nå nådd et punkt hvor det ikke lenger er mulig å gjøre mer. De strukturelle grepene vi selv kunne ta, har vi allerede tatt, men nå er det nok. Vi har ikke sjans til å strekke oss lenger innenfor egne rammer. Det går utover kvaliteten på det vi leverer, og på helsen løs for både innsatte og ansatte.

Sivilombudsmannen har gjort Stortinget oppmerksomme på den risiko for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig behandling som isolasjon i fengslene representerer.

Snart starter høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Endelig får man løftet denne debatten på omtrent det høyeste nivået som er mulig her hjemme, og dette ønsker vi velkommen.

Vi håper å få svar på særlig to ting – hvordan havnet vi her, og hvilke grep har regjeringen tenkt å ta for å tilby innsatte mer innhold og aktivitet. Høringen bør være av interesse for alle. En dag skal omtrent alle innsatte i norske fengsler tilbake til samfunnet. Det som skjer bak murene har betydning for den det gjelder, for ansatte og ikke minst samfunnet – det er grunn nok til å bry seg.

Kjære kontroll- og konstitusjonskomite; Vi oppfordrer dere til å besøke Oslo fengsel før høringen. Vi ønsker gi dere et innblikk i fengselshverdagen, som igjen vil gi dere enda bedre forutsetninger for å gjennomføre høringen på en god måte. Dette er viktig sak, som vi endelig kan gjøre noe med. Tar dere oppfordringen?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer