RUNDE TALL: Einar Økland feirer fjorårets 50 års jubileum for debuten. Pluss en rekke andre jubileer. I hans nye bok kan du lese et teaterstykke om Dag Solstads 85 års dag, her framført av Økland & Solstad da Solstad fylte 70 i 2011. Foto: Henning B. Lillegård
RUNDE TALL: Einar Økland feirer fjorårets 50 års jubileum for debuten. Pluss en rekke andre jubileer. I hans nye bok kan du lese et teaterstykke om Dag Solstads 85 års dag, her framført av Økland & Solstad da Solstad fylte 70 i 2011. Foto: Henning B. LillegårdVis mer

Vi gratulerer Einar Økland med et ukjent antall jubileer

I kveld møter han Agnes Ravatn på Litteraturhuset.

Kommentar

Ikke før er vi inne i 2014, så kommer beskjeden fra Det norske Samlaget om at Einar Økland jubilerer. Det er femti år siden han debuterte, med diktsamlingen «Ein gul dag». Riktignok skjedde det i 1963, så jubileet er for så vidt over. Men hva gjør det?

Vi snakker tross alt om Einar Økland her, og han jobber uansett under evighetens synsvinkel. I morgen kveld skal Agnes Ravatn snakke med dikteren på Litteraturhuset. Det opplyses at intervjueren «på ein smånervøs, men elskeleg måte» har tenkt å «presse Økland til å gå i seg sjølv».

Stein Mehren debuterte i 1960, Kolbein Falkeid i 1962, så det må bety at Økland er tredje mann ut blant kjente lyrikere som fortsatt er blant oss. Han var den første poeten i den såkalte profilgenerasjonen som kom ut i bokform, Jan Erik Vold kom ikke før i 1965 og Kjell Heggelund og Tor Obrestad i 1966.

Av andre viktige begivenheter på litteraturfronten i 1963, kan nevnes at Rune Christiansen, Merethe Lindstrøm, Elin Brodin, Cecilie Enger, Aasne Linnestå, Beate Grimsrud og Geir Gulliksen ble født.

Astrid Lindgren skrev «Emil i Lønneberget», «Glassklokken» av Sylvia Plath ble utgitt, Finn Alnæs buldret inn i norsk litteratur med «Koloss», John Le Carré skrev «Spionen som kom inn fra kulden», Maurice Sendak «Til huttetuenes land», Lars Norén debuterte med «Syrener, snö», John Fowles med «Samleren» og Tarjei Vesaas kom med «Is-slottet», som han året etter (altså jubileum i år!) fikk Nordisk Råds Litteraturpris for.

Alt dette var altså fjorårets milepæler. I år derimot, kan Einar Økland feire at det er 35 år siden han kom med sin første essay-samling, «Skrivefrukter. Epistlar, artiklar, småstykke frå norsk litteratur 1963-1978». Det er jo også en milepæl, som Økland skriver om i en essaysamling han kom med allerede i fjor, altså presis til femti års feiringen for diktdebuten (men ett år for tidlig i forhold til essay-jubileet), boka «Fotgjengar med fotnotar — Småprosa».

Forordet til boka heter «Pluss-minus 1963-2013». Økland opplyser at dette er den åttende boka i sitt slag han har utgitt (av åtti utgivelser til sammen), innimellom alle diktsamlingene, romanene (som han sluttet å skrive etter tre forsøk i 1974, obs. jubileum, 40 år siden), novellesamlinger, samt bøker om billedkunstnere, kolleger, designere, seinest den enestående «Norske malebøker. Læremiddel, kunstformidling, tidtrøyte og lokkemiddel» (2012).

«Fotgjengar med fotnotar» anbefales varmt. Meget varmt. Den er smekk full av unyttig kunnskap, dessuten skuespillet «85-årsdagen», om Dag Solstads framtidige jubileum.

Forleden kom Økland også med en diktsamling, «Statsminister-boka», som angivelig ble antatt av Samlaget allerede i 1969 (45 år siden), men ikke utgitt fordi man ikke hadde råd til illustrasjoner. Boka rommer 19 dikt, som en hvilken som helst statsminister vil kjenne seg igjen i. Pluss forslag til motiv for illustrasjoner.

Noe lignende har ikke skjedd siden Dusteforbundets hundreårsfeirede Fredrik Stabel i 1986 utga sin «Malebok for voksne», angivelig antatt allerede i 1945, men forlagt av forlaget. Den er selvsagt behørig registrert i Øklands historikk over norske malebøker. Hvor ellers?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.