- Vi hadde et helvete

Lars von Trier snakker om den konfliktfylte filminnspillingen med superstjernen Björk. - Vi hadde et helvete, uttaler den danske superregissøren.

I går kveld strålte islandske Björk på den røde løperen i Cannes, før gallapremieren på Lars von Triers «Dancer In The Dark». Men von Trier innrømmer at innspillingen var «et helvete» - både for ham selv og den temperamentsfulle artisten som spiller en sentral rolle i filmmusikalen. von Trier kan meget vel vinne Gullpalmen med sitt fjerde bidrag i Cannes-sammenheng. Sin vane tro har han kjørt til Sør-Frankrike i bobil og parkert den ved områdets fineste hotell, der han holder hus i bilen.

- Jeg går av prinsipp ikke på kino, sier Lars von Trier, og skutter seg foran den forestående gallavisningen. - Jeg hater det. Men jeg prøver å stille i kveld, ja. Med Björk, sier han.

Ryktene om tumultene under innspillingen, om motsetningene mellom den ildfulle islandske sangeren og regissøren, vil ingen ende ta. Hun befinner seg i festivalbyen, men har ikke villet møte pressen.

- Jeg vet hun hadde et helvete, sier von Trier. - Men det hadde jeg også.

Hemningsløs

«Dancer In The Dark» er av typisk von Trier-merke. Musikalen om den blinde, tsjekkiske USA-immigranten Selma, enslig mor til en ung gutt, er hemningsløs - nesten uforskammet sentimental, fantasifull og leken. Et gråtrist industrimiljø står i skarp kontrast til sju innlagte musikalnumre.

Björk har skrevet all musikken, lekkert koreografert til artistens gåtefulle toner. Hun ser ut som en betagende trollunge der oppe på lerretet.

Selmas skjebne er så forferdelig at hulkingen sitter løst. Deilig, altså.

Catherine Deneuve og Peter Stormare står på rollelista. Stormare følger villig med til von Triers uformelle pressemøte etter at det verste oppstyret har gitt seg i festivalpalasset. Han snakker varmt om Björk:

- Skal du ha en så vanskelig rolle og samtidig synge og danse en rekke numre, som du selv har komponert, og når du jobber seks dager i uka i tre måneder nesten døgnet rundt, da er det ikke rart du møter veggen. Jeg vet ikke om en eneste skuespiller som ville gjort den jobben Björk gjorde .

Regissør og politi

Hans regissør er på sin side mest glad for at han fikk en film. I lange perioder trodde von Trier at alt skulle falle i fisk.

- Det var hardt med alle sammenstøtene. De er ikke lette å ta hver eneste dag. Jeg mener jeg forsøkte å få Björk gjennom det hele så behagelig som mulig. Hun er svært intens. Som skuespiller kunne hun kjøre følelsene helt ut hele tida, mens jeg i min rolle måtte ha en viss orden. Det er ikke morsomt å være politi. Men det er ikke mulig å slite ut Björk. Nei, det tror jeg ikke.

Hele arbeidsprosessen var full av kompromisser, ifølge von Trier. Han tror 90 prosent av dem var gode, men er ikke en mann med klokkertro på samarbeid, heller. Sånt fører ofte til dårligere resultat, mener han.

Ny «Breaking The Waves»

- Tenker du på om du iblant kan bli for sentimental?

- Jeg arbeider ikke på den måten. Det blir ikke mer sentimentalt enn jeg er selv, og det er jeg jo. For meg er det interessant å utforske yttergrensene i følelseslivet. Det var det samme med «Breaking The Waves». I grunnen er «Dancer...» en ny versjon av den.

Det er utfordrende å finne ut av hva som er emosjonelt akseptabelt på film - å kunne nå fram til følelser folk ikke trodde de kunne komme til, sier han.

På lykkepiller

Til Cannes-veteran å være er mannen et persilleblad av en festivalstjerne. Han føler han må stille opp for filmen, og gjør det vennlig - med uttalt motvilje. Riktignok føles det litt bedre i år:

- Jeg tror det skyldes medisineringen, sier regissøren, som under innspillingen villig reklamerte for lykkepillen Fontex.

Til årets arrangement har han de samme forventningene som alltid, hvilket vil si at von Trier helst vil hjem. Dansken blir skuffet hvis han ikke vinner Gullpalmen. Dessuten blir han skuffet hvis han vinner.

- For det er aldri så morsomt som man tror, sier regissøren.

Se video fra Cannes hvor Lars von Trier, Björk og Catherine Deneuve møter pressen.

Motvillig til stede: Lars von Trier i Cannes.