HARSTAD: Norge under tysk okkupasjon. Russiske krigsfanger i Nord-Norge, i en fangeleir ved Harstad. Bildet er tatt sensommeren 1941, inne i leiren. Foto: NTB Scanpix
HARSTAD: Norge under tysk okkupasjon. Russiske krigsfanger i Nord-Norge, i en fangeleir ved Harstad. Bildet er tatt sensommeren 1941, inne i leiren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Anmeldelse: Godøy - «Okkupert»

Vi hadde ikke så mange helter her til lands

Lettfattelig om norsk krigshistorie for en ny generasjon.

«Okkupert. De fem lengste åra i Norges historie»

Bjørn Are Godøy

4 1 6
«Lettfattelig om krigens hverdag»
Se alle anmeldelser

I etterordet skriver historikeren og forfatteren Bjørn Are Godøy at målet med boka har vært å skrive en samlet og leseverdig framstilling om Norge under andre verdenskrig. Da kan denne anmelder konstatere at målet er nådd. Godøy har levert en lettfattelig og lettlest beretning om Norge i åra 1940 -1945.

Jeg hører jo nødskriket: Enda ei bok om den evinnelige krigen, er det ikke på tide…

Det enkle svaret er at nye generasjoner av så vel historikere som lesere kommer til, fulgt av nye funn og nye vurderinger.

Grundig og grei

I dette perspektivet er Godøys bok en grundig og grei framstilling av begivenhetene sett i lys av vår samtid. Forfatteren har åpenbart lest og studert mye om krigen, men unnlater klokelig å belemre sine lesere med mange og lange fotnoter. Litteraturliste og noteapparat er forbilledlig.

«Okkupert» med undertittelen «En oppdatert fortelling om krigen», er ingen akademisk bok, som forfatteren selv har bemerket. I beste Beevor-stil bringer vår krigskronikør utdrag fra brev og dagbøker, det være seg klokkeren på Stord eller smeden August Sjøkvist i Eidskog: «Det sies at Danmark har stilt seg under tysk militærbeskyttelse.Det håber jeg at ikke Norge gjør. Bedre å forsvare seg med våben i hånd, eller bli slaver.» Mye godt håndverk til tross. Godøy er ingen stilens stormester; han mangler det drivet og den dramaturgien som kjennetegner en Alf R. Jacobsen på sitt beste, for ikke å snakke Antony Beevor, som med «Stalingrad» satte ny standard for krigslitteraturen. Noen ganger slipper slendrian gjennom, som i denne reflekteringen over kaoset på landets mobiliseringssteder der både børser og uniformer var mangelvare: «Hvor mange som da simpelthen ga blaffen, oppgitt over rotet, er ukjent, men en del må det ha vært.».

Tyskerarbeid

Med krigen på avstand blir det stadig lettere å innse at vi ikke hadde så mange helter her til lands. Og det er Godøys budskap: Det var, tross alt, flest hverdager også under krigen. Det var ikke bare brakkebaronene som løp tyskernes ærend. Forbausende mange nordmenn stilte opp på tyskerarbeid. Da byggingen av hangarene på Værnes skulle markeres med kranselag, deltok 4000 norske arbeidere i feiringen.

De hadde tjent det mangedobbelte av vanlig ukelønn. En forklaring kan være at arbeidsledigheten hadde vært stor før krigen. Nøden var utbredt, også som følge av 1930-årenes bitre klassekamp. Menn som Trygve Bratteli fikk aldri tilgang til høyere utdannelse. Under krigen arbeidet Norges statsminister som taktekker i Kristiansund. Han ble arrestert og sendt til fangenskap i konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Natzweiler, til natt og tåke. Norge under andre verdenskrig var en stor anleggsplass. Hitler fryktet et angrep i ryggen fra Norges lange kystlinje mot Atlanterhavet og beordret bygging av havner, veier, jernbaner og flyplasser.

6. kolonne?

Nei, det var ikke bare brakkebaronene som løp tyskernes ærend. Også industrien holdt hjulene i gang. Knaben Gruber i Kvinesdal skipet molybden til Krupps kanoner, Norsk Hydro leverte lettmetall til Luftwaffe. Godøy konstaterer nøkternt at forholdet mellom okkupant og sivilbefolkning var «ganske godt», i hvert fall de første krigsåra. Og nei, det var ikke så mange helter. Og sammenliknet med angrepet på Polen året før, ble vi spart for mye. Så var jo nordmennene i nazistenes fantasi for ariere å regne, i motsetning til undermenneskene i øst.

Russerfangene

Vi har hørt mye om de norske jødenes skjebne, men lite om krigsfangenes lidelser. Hvem av oss vet at Hitler sendte 100.000 sovjetiske fanger til Norge? De levde som slaver i iskalde brakker og skur og skulle bygge «Festung Norwegen». I Trondenes var dødeligheten 41 prosent.

En tysk offiser ved Saltdal leir i Nordland feiret sin 50-årsdag med å beordre 50 russere til å krype på knærne, før han plaffet løs.

Under overskriften «Gode nordmenn» får partisanene fra Kiberg mye og velfortjent omtale, velfortjent ikke minst med tanke på den aktuelle debatten om hvorvidt Putin bør inviteres til 75-årsjubileet for Den røde armés frigjøring av Finnmark.

Krigshelter

Det er i denne forbindelse lett å slutte seg til Godøys ord om at de grufulle hendelsene i Finnmark og Nord-Troms lenge var en mindre kjent del av norsk okkupasjonshistorie. Kommunistiske partisaner passet ikke inn i bildet av norske krigshelter. I verdenskrigens store perspektiv var den norske motstanden moderat. Som Godøy påminner: Det var, tross alt, flest hverdager også under krigen. Og for folk flest handlet det om å komme seg gjennom denne hverdagen. Store deler av befolkningen merket lite til krigen.