COMEBACK: Elvis tok verden med storm og viste hvor mikrofonstativet skulle stå – på scenen sammen med ham. Med 1968-showet blåste han all tvil til side og tok tronen tilbake. Foto: Sony Music
COMEBACK: Elvis tok verden med storm og viste hvor mikrofonstativet skulle stå – på scenen sammen med ham. Med 1968-showet blåste han all tvil til side og tok tronen tilbake. Foto: Sony MusicVis mer

Vi hadde likt ham hele tida. Etter dette showet fikk vi endelig rett

Comeback-showet som gjorde Elvis Presley til en ekte 1968'er.

Kommentar

Å VÆRE ELVIS-FAN på 1960-tallet var ingen spøk. Det betydde at man måtte finne seg i hån og mobbing fra alle som trodde britisk popmusikk var det eneste som gjaldt. Å bli tenåring i denne epoken betydde å forholde seg til musikk. Standarden ble satt av The Beatles. Eller av The Rolling Stones, for de som ville være tøffere i trynet. Men jentene var ville etter Beatles. De skrek lungene ut på seg langs benkeradene mens «A Hard Day’s Night» og «Help» gikk på kino.

VI SOM LIKTE Elvis, gikk derimot på premiere tre ganger i året og så det nyeste fra Elvis Presley. Vi visste ikke at helten selv var drittlei av disse filmene, men at han var svinebundet av en avtale gjort mellom Hollywood og oberst Tom Parker, Elvis manager. Vi dyrket Elvis, kjøpte soundtrackene og spilte dem igjen og igjen, til tross for pussige låter som «Song of The Shrimp» og «There’s No Room To Rumba In A Sportscar». Hvordan hadde vi kommet til å like Elvis?

ET PAR KAMERATER hadde eldre søstre de hadde arvet platesamlingene til. Som alle andre hørte vi på Radio Luxemburg, der de hadde egne show viet til Elvis. Vi hadde rett og slett god smak og åpne ører for den unike stemmen fra Tupelo, Mississippi. Enkelte av filmene var så gamle at vi måtte finlese programmene til lokalkinoene i Oslo for å få sett dem. Der ble de satt opp i reprise, i låvelignende bygninger og samfunnshus på Golia, Løren, Røa og så videre. Vi møtte likesinnede fra andre deler av byen, også medlemmer av Elvis-geriljaen, folk som seinere skulle vinne Kvitt eller Dobbelt på Elvis eller bli sagnomsuste ledere av Elvis-fanklubber.

50 ÅRS FEIRING: En gigantisk boks er utgitt for å feire den store triumfen til Elvis i 1968.
50 ÅRS FEIRING: En gigantisk boks er utgitt for å feire den store triumfen til Elvis i 1968. Vis mer

MEN SÅ KOM 1968. Plutselig reiste Elvis seg i full størrelse i et show ingen hadde sett maken til. Uten et sekunds nøling tok han tronen tilbake. «If you're lookin' for trouble, you've come to the right place». Fortsatt lever myten om dette showet. I disse dager kommer en gigantisk boks med fem CD’er og to Blu-ray-disker med sju og en halv time filmopptak. Her er alt som kan tenkes av lyd og bilder. En svær bok i LP-format følger også med på lasset. Der finner du massevis av bilder, såkalt memorabilia (telegrammer, annonser, håndskrevne notater osv.), intervjuer med folk som var med da det skjedde og fortsatt lever. Det fins åpenbart alltid noe nytt å si om pophistoriske begivenheter som dette.

VÅRE TIDLIGERE mobbere så på i undring. Noen ble på grensa til frelst. Plutselig kunne de komme og prøve seg med at «Elvis er ikke så verst likevel». Det prellet naturligvis av. De fikk bare et skjevt smil tilbake. Vi hadde hatt rett hele tida. De andre hadde tatt feil. God Elvis-jul til alle. Og særlig til mine brødre i ånden fra hine hårde dager.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.