- Vi hadde nok aldri vist dette på NRK

NRK Super-sjef mener det er viktig at voksne passer på.

(Dagbladet): Det svenske barneprogrammet «Philofix» fikk svenske seere og barnepsykologer til å rase, etter at programlederen Rakel Wärmländer stakk i stykker en dokke med saks i beste sendetid.

Debatten om hva som kvalifiserer som god barneunderholdning florerte i sosiale medier.

I Dagbladets avstemming i går svarte sekstitre prosent av leserne at det var riktig av kanalen SVT å trekke innslaget på det svenske barne-tv-programmet.

- Hadde ikke vist dette Programredaktør i norske NRK Super, Hildri Gulliksen, har sett deler av klippet og tror ikke det er en idé de forfulgt i den norske kanalen. 

- Vi hadde nok aldri vist dette på NRK Super, sier hun og fortsetter:

- I kreative prosesser tenker man mye rart. Det er også viktig, men det er ikke alle idéer vi går videre med.

Hun mener den viktigste forutsetningen for å lage barne-tv er at man har god kunnskap om barn og at man er bevisst den virkeligheten målgruppa har. Hun mener ikke vi er for moralistiske med tanke på barne-tv i Norge.

- Det er et stort ansvar. Barn mottar impulser med stor åpenhet og de har ikke de samme kritiske refleksjonene og referansene som voksne har. Det er derfor viktig at voksne passer litt på, sier hun.

Det er ikke uvanlig at programmer på barne-tv blir både kritisert og diskutert. Gjentatte ganger har vi sett at NRKs julekalendere for eksempel har fått kritikk for å være for «lite kristne», senest i forbindelse med fjorårets «Julekongen», eller for å bidra til sterkt kjøpepress i form av at de promoterer julekalendere, «blånisseluer» og andre kommersielle produkter knyttet til programmene.

Flere barne-tv-programmer har også fått kritikk for å være skremmende eller intetsigende. Da Pompel og Pilt kom på skjermen sent på 1960-tallet var det blant annet store debatter om hvorvidt det var for underlig, skremmende og lite pedagogisk. Også programmet «Teletubbies» har blitt mye diskutert, og barneombudet i Polen gikk blant annet ut å advarte mot programmet fordi det spredte «homofil propaganda».

Det har også blitt mye rabalder når barne-tv-programmer har blitt trukket fra skjermen.

Blant de beste eksemplene er oppstyret rundt NRKs «Drømmehagen» for tre år siden. NRK valgte å flytte programmet til et tidligere sendetidspunkt, noe som skapte sterke reaksjoner fra seerne. Temaet ble tatt opp i en rekke debattprogram, ble tema for høring i Stortinget og møter i Kringkastingsrådet.

- Sædfuck Også enkeltepisoder, som da programleder Erik Solbakken brukte ordet «sædfuck» i barneprogrammet «Krem Nasjonal», skapte seerstorm og debatt.

- Akkurat den episoden var litt spesiell. Det var i et av humorprogrammene våre som var ment for litt eldre barn. Sketsjen handlet om en grenseløs lærer, og vi gikk nok lengre enn mange foreldre ønsket.  sier hun.

Det er ingen tvil om at barne-tv engasjerer. Gulliksen forteller at NRK Super mottar mest kritikk fra foreldre på at de er i overkant ærlige med virkelighetens verden.

- Det er mange foreldre som reagerer på at vi ikke viser et glansbilde. For oss er det viktig å speile barns virkelighet, også noen av de vanskelige tingene. Samtidig er vi opptatt av å formidle gode grunnverdier, sier hun og fortsetter:

- Det er ikke vårt oppdrag å provosere, og vi ønsker å spille på lag med foreldre, skolen og de normene vi stort sett er enige om i samfunnet, men vi er nok overordnet på parti med barna. Vi må også kunne utfordre litt, spesielt i humorprogrammene. Det finnes ingen fasit og folk vil alltid ha forskjellige meninger om hva som er riktig.

Hva mener du er kriteriene for god barneunderholdning på tv? Diskuter i kommentarfeltet.