Recap: «Heimebane sesong 2, episode 7

Vi har aldri sett noe liknende på norsk tv

Første sesong av «Heimebane» var «Rocky». Den andre er «Gudfaren 2».

Eskimonuss. Foto: NRK
Eskimonuss. Foto: NRKVis mer

OBS: Denne recappen inneholder spoilere og tilfeller av CAPS LOCK.

Med fare for å gå helt «Stortinget er som Harry Potter/Star Wars/Hunger Games og Erna Solberg er Katniss Everdeen og Martin Kolberg er Professor Gandalf McHumlesnurr»-kronikk, her: Nest siste episode av «Heimebane» er en perfekt metafor for norsk offentlighet.

For å friske opp i hukommelsen din Lambda-gate, Vy-gate, Ways of Seeing-gate og Vulkan-dans-gate, Mads-Hansen-vinner-Spellemann-gate og sportsjournalister-har-blitt-tv-anmeldere-gate (greit, den siste der er kanskje mest min personlige kjepphest, og VG har vel nok av andre ting å bekymre seg for om dagen en forflatningen av norsk kulturanmelderi, men lell). For å nevne noe. Bare denne uka har absolutt ALLE blitt kunsteksperter med Kulturrådets stipendordninger som spesialfelt, og sorry virker fremdeles å være the hardest word. Alle disse sakene er jo kokko nok i seg selv, men det er blodtåka de foregår i som er den virkelige bekreftelsen på at Norge er på crazy pills om dagen. Hva som faktisk har skjedd, hvem som har ansvaret, og hvordan vi kan løse det, virker ikke å være så viktig som hvilken side man heier på, hvem som kan få skylda, og hvordan man kan spinne dette til noe fordelaktig for sitt lag.

Som bringer oss til semifinalen i cupen. Varg mot Jævla Ålesund.

To panner stanger mot hverandre som illsinte geiter. Begge prøver å dytte den andre unna, i en slags omvendt tautrekning, fullstendig uten praktisk formål. Otto og den pur onde Jævla Ålesund-spilleren Hestenes skriker i munnen på hverandre. Det er ikke sjans i havet for at de får med seg hva den andre sier.

Hestenes: Vår histories Draco Malfang. Så da blir Otto... Oliver Qvist? Foto: NRK
Hestenes: Vår histories Draco Malfang. Så da blir Otto... Oliver Qvist? Foto: NRK Vis mer

Plutselig benytter Hestenes anledningen til å hive seg bakover, som om han har fått en springskalle fra Otto. Ålesund-fansen går bananas. Mens Hestenes makser offerkortet, får Otto et rødt et. Nå er det Varg-supporternes tur til å klikke. De stormer banen.

Dommeren fra Himmelblå prøver fånyttes å roe gemyttene. Søsknene Nagelsmidt ser på i sjokk fra sin polstrede VIP-tribune. Eivind, tidligere Varg-, nå Jævla Ålesund-spiller, vet ikke hva han skal gjøre. Hvert øyeblikk nå kommer det til å begynne å regne katter og hunder fra det trykkende skylaget.

Når du lurer på om noen ville merket om du bare stakk. Foto: NRK
Når du lurer på om noen ville merket om du bare stakk. Foto: NRK Vis mer

På matta ligger Mons og vrir seg i smerte. Leggen hans har ikke så mye brukket, som løsnet. Det eneste som hindrer en løshund i å stikke av med foten hans der den dingler mot bakken, er at den fortsatt er holdt på plass av fotballstrømpe og leggskinn.

Dette er ikke et beinbrudd, det er en førtidspensjon. Foto: NRK
Dette er ikke et beinbrudd, det er en førtidspensjon. Foto: NRK Vis mer

Han hives inn i en ambulanse etter at foten er knekt på plass, mens dommeren stopper kampen og kaller alle inn i garderoben for en alvorsprat.

Cup er kanskje cup, men noen cupkamper er mer cup-ete enn andre.

JÆVLA ÅLESUND

(Manus: Christian Almerud Owe, Regi: Yngvild Sve Flikke)

Mens dommeren prøver å fraskrive seg ansvar og legge det over på Espen og klubben, vurderer Helena mulighetene sine.

Ikke se på meg, det er ikke sånn at jeg er den dømmende statsmakt ute på den gressplenen der. Foto: NRK
Ikke se på meg, det er ikke sånn at jeg er den dømmende statsmakt ute på den gressplenen der. Foto: NRK Vis mer

Alle byttene er brukt opp, og med Otto utvist og Mons på stø kurs mot Paralympics, har hun bare ni spillere på banen. Varg leder, så det aller beste for dem hadde egentlig vært om resten av kampen ble utsatt. Peder foreslår nonchalant at de tar boten for supporterbråk, og spiller de siste 20 minuttene en annen dag.

Uaktuelt, sier Espens munn og krøller, men Helenas øyne sier at det er meget aktuelt. Espen får gjennomslag i denne omgang, og går for å snakke med Gunnar om å få styr på supporterne, mens Helena tar turen til garderoben for å roe laget.

Som viser seg lettere sagt enn gjort (ikke at hun prøver så hardt, altså). Otto freser rundt som en eksplodert lemen, og har seksuelle voldsfantasier om å rive av Hestenes’ ytre kjønnsorganer og «døtte’n i trynet på’n». Klassisk guttastemning, med andre ord.

Bare for å helle litt bensin på bålet oppdager noen at klippet av taklingen allerede ligger ute, og til alt overmål er det vrient å avgjøre om den var med overlegg eller ikke. Så da begynner gruppa å krangle innbyrdes også, inntil Otto kommer på at det er Jævla Ålesund som er fienden, og stormer ut av garderoben, med resten av laget hakk i hæl.

Varg er i ferd med å gå opp i limingen, og verken Helena eller Michael klarer, eller vil, gjøre noe med det.

LEGG vekk mobilen: OverLEGG eller ei, det eneste som er sikkert er at Mons ikke lenger har noen LEGG. Takk for meg. Foto: NRK
LEGG vekk mobilen: OverLEGG eller ei, det eneste som er sikkert er at Mons ikke lenger har noen LEGG. Takk for meg. Foto: NRK Vis mer

Hos Ålesund driver deres nye, mellomleder-aktige trener og legger opp en ny taktikk, i det Otto og hans stormtropper braser inn i garderoben.

Samtidig snakker Espen med Gunnar, supporternes høvding og capo di tutti capi. «Det vakke vår feil, det var dei som storma banen fyst», svarer han. Sa jeg høvding? Jeg mente naturligvis fem år gamle, selvrettferdige snørrunge.

«Ska vi stå og sjå på at Stormen (Jævla Ålesunds supporterklubb, recap. anm.) angripa spillerane våre?»

Eh, ja?

Hvis du har noe som helst andre ambisjoner enn å eskalere konflikten, så er det faktisk det du gjør.

Gunnar Øye for øye. (Denne vitsen fungerer KUN for dem som kjenner til herreekvipasjeforretningen Gunnar Øye på Majorstuen. Og knapt nok for dem, også. Beklager. :/) Foto: NRK
Gunnar Øye for øye. (Denne vitsen fungerer KUN for dem som kjenner til herreekvipasjeforretningen Gunnar Øye på Majorstuen. Og knapt nok for dem, også. Beklager. :/) Foto: NRK Vis mer

Mons haltepinker rundt på krykker i den tomme garderoben, og virker overraskende pigg med tanke på at benet hans for nettopp så ut som det ble amputert på en bod på alternativmessen i Drammen. Han hører en eksplosjon i dusjen. Det er Eddie som frenetisk pumper opp fotballer.

For VÅRE lisenspenger!!!1 Foto: NRK
For VÅRE lisenspenger!!!1 Foto: NRK Vis mer

Eddie dytter ham inn bak et skap, der gutta visstnok er og spiser is, og så kommer en Jævla Ålesunding ut av et annet skap, og på dette tidspunktet er jeg minst 50% sikker på at dette er en drøm, for nå våknet Mons på sykehuset.

«Du pæsa ut», sier det vandrende surfebrettet av en sykepleier. «Det er 10 - 0 til Varg. Jeg kødder. Det gjør ikke vondt, sier du? Ja, nei, du er dopa, ja.»

Hvis Florence Nightingale og Matthew McConaughey fikk et barn. Foto: NRK
Hvis Florence Nightingale og Matthew McConaughey fikk et barn. Foto: NRK Vis mer

Ingen har fulgt Mons til sykehuset. De var for opptatt med å grave seg ned i skyttergravene sine mot Jævla Ålesund.

Tilbake i garderoben prøver Eivind å roe ned Otto. Otto bobler over av så mye adrenalin og følelser at han bryter ut i krampegråt, og Eivind tar ham inn til en klem. Rekk opp hånda de som savner Eivind.

Ååååååååååå. Foto: NRK
Ååååååååååå. Foto: NRK Vis mer

Helena kommer, og sier at de ikke har klart å roe ned. «Jo», sier Eivind. «Nei, vi har ittj det», sier Helena. Klassisk agree to disagree.

Siden det hadde tatt seg dårlig ut å bli fersket i å klemme erkerivalene som nettopp prøvde å banke opp resten av laget, går Eivind tilbake til Jævla Ålesund. Han forteller at Helena prøver å stoppe kampen.

Trenerne er kalt inn på teppet hos dommeren. Ålesund prøver å avdramatisere den lille verdenskrigen som har utspilt seg i garderobene, det er tross alt i deres interesse å fortsette kampen siden de er i overtall. Helena, på sin side, oppdramatiserer, uten at hun egentlig trenger å overdrive så veldig.

Men dommeren er urokkelig i sin tafatthet, og sier at man ikke avlyser semifinalen i cupen, kampen fortsetter, det er ikke åpent til diskusjon.

Send. Hjelp. Foto: NRK
Send. Hjelp. Foto: NRK Vis mer

Siden Helena har en liten hjerneskade som gjør at hun ikke er i stand til å høre ordet «ikke», åpner hun diskusjonen igjen, og krever at Hestenes skal få rødt kort. Og så begynner pokker meg denne gjengen å krangle til de er på randen av slagsmål, de også. Peder dytter klippet av nedklippingen opp i trynet på dommeren, som rygger unna som var han en konfirmantleder som nettopp ble tilbudt en snus.

Jeg tror ikke jeg har pustet hittil i episoden.

Herlighet, dette er høyoktan-tv i permanent femtegir, vekselvis hylende morsomt og bunnløst frustrerende. Dette er et absurd og mørkt teater, kaotisk blodbad med uavbrutt intensitet. Det er «Saving Private Ryan» i en fotballgarderobe.

Jeg tror ikke jeg har sett noe liknende på norsk skjerm siden Helge Lurås og Eivind Trædal var gjester på Dagsnytt 18.

Kampen skal blåses i gang igjen om ti minutter. Petronella legger press på Espen. Han er ansvarlig, og er den som må rydde opp. Han legger skylden på broren hennes. Uforholdsmessig mye, vil noen kanskje si. Med dirrende stemme og bevrende krøller sier han «Det e hårreisende. Det e ikkje Varg. Det funkakje.»

En aldri så liten påminner om at skuespiller Morten Svartveit nailer rollen som Espen HVER. ENESTE. UKE. Foto: NRK
En aldri så liten påminner om at skuespiller Morten Svartveit nailer rollen som Espen HVER. ENESTE. UKE. Foto: NRK Vis mer

Otto vil dra til sykehuset, da Eivind kommer inn for å høre hvordan det går med Mons. Den rødhårete Johan Jørgen Holst'en har løpt mellom garderobene i hele dag, og prøver med vekslende hell å minne alle om at den andre parten er mennesker, de og.

Otto er ikke interessert i å høre om det, og lurer på hvordan han i det hele tatt klarer å dusje sammen med de rasshølene. Eivinds forsøk på å nyansere tolkes som et forsvar av Hestenes, noe som gir Eivind behov for å forsvare seg selv og ta avstand fra Jævla Ålesund, akkurat i det Hestenes kommer inn.

Hestenes, en slags blanding av han blonde skurken i Karate Kid og en hvilken som helst kommentarfeltkonge, hvisker gift inn i Ottos øre. Han fraskriver seg ansvar, samtidig som han mener det egentlig var Mons’ skyld, og krydrer med litt god gammeldags rasisme på toppen.

Verdens. Beste. Casting. Foto. NRK
Verdens. Beste. Casting. Foto. NRK Vis mer

Otto spør om han er «helt pikk i hue», i og for seg et legitimt spørsmål dit vi er kommet nå. Eivind prøver igjen å mekle, og Hestenes stiller spørsmål ved hans lojalitet, og anklager ham for å vingle fram og tilbake. «Er det du lærer datteren din?» spør han, noe som er en rar ting å si om en ettåring, men provoserende nok til at de to Jævla Ålesund-spillerne også ryker i tottene på hver andre. «KIM E DET SÅ E FITTO HER?!» roper en av siddisene. Eller kanskje begge.

Sånn finner dommeren dem, og heldigvis drar han fram kortet til begge to (det røde altså). Det betyr at det er 9 mot 9 igjen, og plutselig er Helena veldig interessert i å få i gang kampen likevel, mens Jævla Mellomleder-trener ikke vil. Nytt munnhoggeri, der alle graver seg ytterligere ned i skyttergravene sine, og frontene blir enda steilere og mer polarisert. Så da får trenerne også rødt kort.

For en herlig, herlig episode dette er.

Fun Fact: Christian Owe skrev hele denne episoden uten å skru av CAPS LOCK en eneste gang. Foto: NRK
Fun Fact: Christian Owe skrev hele denne episoden uten å skru av CAPS LOCK en eneste gang. Foto: NRK Vis mer

Helena er stengt ute fra garderoben, og prøver å gi Michael instruksjoner. Han er helt lugn, det er tross alt business as usual at Helena blir utvist når de spiller mot Jævla Ålesund. Peder fisker etter en high five fra Helena, og får en low en. Dette kjennes digg. Og det gjør det jo å ta rotta på trollene. En liten stund, i hvert fall.

ÅRETS BILDE? En renessansemaler kunne ikke gjort det bedre. Foto: NRK
ÅRETS BILDE? En renessansemaler kunne ikke gjort det bedre. Foto: NRK Vis mer

«Dette er pinlig», sier Espen. Sant. Men pokker så bra tv det blir av det.

Mons har noia før operasjonen, og Sykepleier Surfedude sniker inn litt vann til ham.

Noen jobber aktivt for å miste pleierlisensen sin, her. Foto: NRK
Noen jobber aktivt for å miste pleierlisensen sin, her. Foto: NRK Vis mer

Han forteller om da han var på Hawaii (sjokk) da USAs nødsentral sendte ut et feilaktig nødvarsel om at en atombombe var på vei. Han snakker litt skamfull om at han brukte det han trodde var sine siste minutter på handlingslammet å dyppe tærne i vannet, framfor å ringe moren. Det er en fin historie. Poenget hans er at han synes Mons skal få moren over hit. Mons vil ikke. Hun skjønner ikke hva dette beinbruddet betyr. At han er ferdig, for alltid, takket være stammekrigen som gikk ut av kontroll på Ulsteinvik Arena.

Petronella skjeller ut broren. Han legger heller skylda på Espen, som han mener nekter å spille på lag. Hvorfor klarer de ikke å samarbeide? Jo, Peder er nesten sikker på at Espen er homo, som om det skulle forklare alt. Og nestekjærlig som han er, vil han ikke at Espen skal brenne inne med det, og yadayadayada, vi har kanskje en metoo-sak på gang. Petro ber Peder stramme seg opp. Det vil si ikke mer vin med Espen.

Kampen er i gang, og skremmende nok har Helena, der hun sitter alene i korridoren, aldri sett blidere ut. Hun lever for dette rushet. Blodtåka er et deilig sted å være.

Eivind kommer bort, ferdig skiftet, klar for å dra med Espen og Otto til Mons. Helena foreslår at de skal dra bort etter kampen, men får en kald skulder av sin en gang høye, krøllete beskytter, Espen.

«Hva har du gjort med dette stedet her?» spør Eivind. «Det er ingenting igjen».

«Bra du er i AAFK, da», svarer Helena surt. Ikke kom her og kom her, Eivind.

«Det var hyggelig å sjå deg igjen», sier hun med nøyaktig null prosent overbevisning.

Men Eivind har ikke tenkt å la det ligge. Dette stedet betyr tross alt noe for ham.

«Hva har du gjort med Espen? Han ser jo ikke på deg. Er du klar over hvor mye drit han gikk gjennom for å få deg inn her? Han trodde på deg. Det gjorde jeg og. Selv Adrian klarte du å jage vekk. Du sitter her med en gjeng leiesoldater. Mons er på sykehus, og ingen bryr seg».

Av og til er guilt tripping på sin plass, og Eivind viser seg å være en mester. Foto: NRK
Av og til er guilt tripping på sin plass, og Eivind viser seg å være en mester. Foto: NRK Vis mer

Vi er ved sakens kjerne, folkens. De av dere som har følt frustrasjon over at «Heimebane» sesong 2 har manglet retning og nerve sammenliknet med første sesong trenger ikke se lenger enn til denne scenen (rent bortsett fra at det er et UBESTRIDELIG FAKTUM at hver episode av denne sesongen er tighte små noveller i seg selv, med klokkerene konfliktlinjer og karaktermotivasjoner, så er du selvsagt fullstendig i din rett til å mene serien har tapt seg, eller kritisere den for at den ikke handler om det du synes den burde handle om, altså).

Der første sesong handlet om å klamre seg til dekk for å overleve, er sesong 2 en annen form for eksistensiell kamp. En kamp om hvem Varg og Helena skal være. En ikke så rent uviktig eller fengende kamp, det heller, drister jeg meg til å påstå, om enn kanskje ikke like sexy som kampen for å overleve.

Vi fikk forvarselet tidlig i sesongen, i form av diskusjonen om hva som var Vargs verdier. Espen har fortsatt å være klubbens moralske kompass, mens Helena nå har mistet gangsynet fullstendig. I en fanatisk tro på at hun gjør det hun gjør for klubbens beste, for at den skal overleve, har hun i stedet støtt alt og alle vekk fra seg, og står igjen som en paranoid, bitter og hevngjerrig skikkelse, som er i ferd med å ta livet av det hun sverget å beskytte.

Heimebane sesong 1 var «Rocky», «Mighty Ducks» og «Karate Kid» (eller filmen om Drillos 94-98 som en eller annen gang må komme og som jeg velger å kalle «EGIL: Fra Fræksta’ til Marseille»). Den handlet om å bevise, selv om hele verden var mot deg, at man fortjente en plass i sola, om å rope ut «Her er jeg, og jeg går ingen steder!» Andre sesong handler om hva man gjør når man har den plassen. (Og da snakker jeg egentlig om samtlige linjer i sesongen, uten at det er plass til å gå nærmere inn på det her.) Hvordan makten korrumperer verdisynet ditt, hvordan følelsen av offerrolle og selvberettigelse gjør deg i stand til å legitimere hva som helst, i en høyere saks tjeneste.

Andre sesong er «Gudfaren 2».

Du trenger ikke være Jævla Hestenes for å helle bensin på bålet, og selv om han er en kødd av en langt høyere potens enn alle andre her, er ikke dét en grunn til å synke ned på hans nivå, og falle ned i nok en hevnspiral, der spørsmål om skyld og rettferdighet til slutt blir så grumsete at de ikke engang gir mening å stille. Et øye for øye og hele verden blir blind, en takling for en takling og kunstgresset i Ulsteinvik blir dekket av røde kort, avrevne legger og springskalleblod.

Helena har marinert i sitt selvrettferdige raseri, som – til tross for at det kanskje er berettiget, og at «de andre slo først» – har blitt en destruktiv kraft som har opprettholdt og eskalert konflikten, uten ønske om å løse den. Hun har kanskje overbevist seg selv om det motsatte, men Helena vil ikke ha en bedre verden. Hun vil bare få bekreftet at den brenner.

«Hadde du brydd deg hadde denne kampen vært ferdig, og dere vunnet», sier Eivind. Da hadde hun hevet seg over stammekrigen, og ledet laget som en fotballens Moses gjennom blodtåka, i stedet for å omfavne den.

Hun hadde funnet sinnsro til å akseptere det som ikke kan forandres, mot til forandre det som kunne det, og ikke minst evnen til å se forskjellen.

Peder prøve å snakke med Espen, men han avviser ham og drar til sykehuset. Det er der Vargs sjel ligger, i full narkose på en sykeseng, glemt av alle.

Symbolikkalarm I: Vil han noensinne kunne være en metafor for lagånden vår igjen, doktor? Foto: NRk
Symbolikkalarm I: Vil han noensinne kunne være en metafor for lagånden vår igjen, doktor? Foto: NRk Vis mer

I morfinfantasi løper Mons rundt i en ribbet Varg-garderobe, mens Otto, Eivind og Espen våker over ham. De bonder via erting, den røffe guttastemningen brukt til å bygge bånd, og ikke brenne bruer.

Symbolikkalarm II: «Hallo, er det noen her i dette rommet? Det som en gang var en garderobe for oss, en garderobe for deg, men som nå er tømt for alt innhold og som jeg – en metafor for lagånden vår – nå står alene og forlatt i? Jeg skulle gjerne likt å spørre noen hva denne drømmesekvensen representerer, skjønneru.» Foto: NRK
Symbolikkalarm II: «Hallo, er det noen her i dette rommet? Det som en gang var en garderobe for oss, en garderobe for deg, men som nå er tømt for alt innhold og som jeg – en metafor for lagånden vår – nå står alene og forlatt i? Jeg skulle gjerne likt å spørre noen hva denne drømmesekvensen representerer, skjønneru.» Foto: NRK Vis mer

Helena kommer inn, med fredsmelkesjokoladehjerter. De vant kampen. Varg er i cupfinalen.

Mon tro hvilken fallen erkeengel fra Helenas fortid de møter der.

Les også Dagbladets tidligere «Heimebane» recap:

Sesong 2 (Christopher Pahle)

Sesong 1 (Marie L. Kleve)