TIL STADIG VURDERING: Sakte men sikkert har vi blitt vant til å vurdere arbeidet til våre medmennesker. Grønt smilefjes, gult vanligfjes eller et rødt sinnafjes Foto: Artfury/Shutterstock/NTB Scanpix
TIL STADIG VURDERING: Sakte men sikkert har vi blitt vant til å vurdere arbeidet til våre medmennesker. Grønt smilefjes, gult vanligfjes eller et rødt sinnafjes Foto: Artfury/Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Tuftebarten:

Vi har blitt et angiversamfunn

Jeg vet ikke helt hvordan vi kom oss hit, men vi har blitt et samfunn bestående av to folkeslag: produsentene og konsumentene.

Meninger

I det jeg forlater flyplassdoen blir jeg bedt om å vurdere toalettrenholdet i form av et grønt smilefjes, et gult vanligfjes eller et rødt sinnafjes. Rett foran meg trykker en guttegjeng åtte ganger på den røde knappen på kødd. Jeg skal til å trykke men trekker meg da renholdsarbeideren dukker opp. Blikkene våre møtes. Det slår meg at denne mannen kan det meste som er verdt å vite om renhold. Hverken han eller sjefen hans trenger meg til å fortelle meg hva en ren do er.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Senere samme dag blir jeg bedt om å vurdere serviceinnstillingen til apotekerne på samme måte. Og gjengen bak kassa på McDonald’s. Grønt smilefjes, gult vanligfjes eller rødt sinnafjes. Sakte men sikkert har vi blitt vant til å vurdere arbeidet til våre medmennesker.

Appene går enda lenger. De vil ha oss til å rate enkeltmennesker med stjerner. Finn Småjobber, Foodora, AirBnB og Uber. Er du misfornøyd med ett eller annet, kan du i det minste nyte følelsen av å kunne straffe personen som ikke ga deg god nok service med en lav score. Et slags omvendt tips-system, der pisk erstatter gulrot. Vi har blitt et angiversamfunn.

Men aller verst er Ruter. Ruter har hyret TNS Gallup for å få busspassasjerene til å sladre på sjåføren. Midt i morgenrushet dukker hun opp med rosa vest og en stemme som trenger gjennom trafikkstøyen.

- DA ER DET BILLETTKONTROLL OG EN KORT UNDERSØKELSE PÅ 2-3 MINUTTER!

De andre passasjerene forsøker å duppe av litt, men det er ikke lett i all ropingen.

- HVA SYNES DU OM SJÅFØRENS SERVICEINNSTILLING PÅ EN SKALA FRA 1 TIL 5.

Jeg får lyst til å synke ned i setet. Bussjåføren hører godt hva som blir sagt. Jeg stotrer fram et «fem» og håper det snart har gått 2-3 minutter.

- HVA SYNES DU OM TEMPERATUREN PÅ BUSSEN I DAG?

Den var lett. Jeg svarer fire.

- HVA SYNES DU OM SJÅFØRENS KJØRESTIL I DAG? PÅ EN SKALA FRA 1 TIL 5.

Nå blir det virkelig pinlig. For kjørestilen hans holder ikke til mer enn en treer. Så jeg må enten juge, eller sladre så alle hører det. Dette er en sjåfør jeg sikkert skal møte ukentlig, og se i øynene. Jeg svarer tre, og begynner å svette da hun ber meg begrunne svaret mens den stakkars sjåføren hører på.

Det verste er at den offentlige uthengningen på bussen i regi av Ruter og TNS Gallup er egentlig ikke noe verre enn alt det anonyme angiveriet vi blir bedt om å gjøre i kundeservicens navn. Forskjellen er at vi må stå for sladringa vår i dagslys.

Jeg vet ikke helt hvordan vi kom oss hit, men vi har blitt et samfunn bestående av to folkeslag: produsentene og konsumentene. Konsumentene er herrefolket som produsentene er satt til å tjene. Konsumenter synes produsentene er en gjeng late unnasluntrere og sladrer derfor til kjøpesenterledelsen med en gang noen ikke gjør jobben sin.

Tvisten på slutten av historien er jo selvfølgelig at de fleste av oss er både konsumenter og produsenter, siden vi både har en jobb å gjøre og en fritid der vi kan forbruke som bare det. Tenk på det, neste gang du angir din neste med et rødt sinnafjes. Neste gang er det deg.