«Vi har det ganske greit her i Norge, de aller fleste av oss»

NAMSOS (Dagbladet): No e D.D.E. juleferie for Bjarne Brøndbo etter et uhyre hektisk år. Den lettrørte vokalisten, som har stilt opp for både Frelsesarmeen og fadderaksjonen i julestria, ønsker seg gitar til jul.

Det er seks luker igjen å åpne på adventskalenderen når vi møter den populære artisten i hjembyen Namsos. Vi spiser julelunsj på det som før ble kalt «samfunnskafeen», men nå heter Kaféverten, før vi handler juletre på festplassen like ved.

- Jeg har alltid ønsket meg en kassegitar til å ha hjemme, sier Bjarne.

Alle tror han er en kløpper på gitar, men han kan ikke spille på noe som helst instrument. Så hvis han får den pakken han ønsker seg, må han nok sette seg til med Lillebjørn Nilsens gitarhandbok.

År 2000 har vært et godt D.D.E.-år, med ny plate og en 75 konserter lang norgesturné, i tillegg til 22 juleshow i tida mellom 3. og 16. desember. To dager før vi møter Bjarne, har bandet også avholdt sitt julebord på hotellet i Namsos, så er det rart han er sliten?

- Den korte, intense jobbeperioden med juleshowene blir du faktisk sliten av, ikke fysisk, men psykisk.

Mini uteble

- Og julebordet?

- Det gikk rolig for seg. Selv måtte jeg dra allerede klokka ett, for å rekke nattoget til en opptreden i Mo i Rana, men jeg har hørt det var artig.

Man skulle tro det ikke blir store julebordet med D.D.E.s sju medlemmer, men pluss på med damene, crew og innbudte gjester, så blir det faktisk et julebord for 110 personer! Der var et timanns orkester, toastmaster og gjester som Gustav Lorentzen, Øystein Dolmen, Roar Strand og Kåre Ingebrigtsen.

- Mini bruker også være med, men i år tror jeg han prioriterte en golftur, så neste år vurderer vi å invitere Petter Rudi i stedet, spøker Bjarne Brøndbo.

I den travle førjulstida har han også engasjert seg til støtte for Frelsesarmeen og fadderaksjonen «Ei hand å holde i». Hans møte med fadderbarnet Oscar (9) i Guatemala ble et tv-innslag verdt å huske.

- Det er av de hendelser som har gitt meg mest det siste året. Jeg, og ikke minst ungene mine, fikk satt en del ting i perspektiv med den turen. Det er ingen tvil om at vi har det ganske greit her i Norge, de aller fleste av oss.

Gnisninger

Bjarne er en utpreget sosial person, som snakker mye og mer enn gjerne. Det er bare når han blir rørt, han ikke får fram et ord.

- Jeg har sunget i én eneste begravelse, og kommer aldri til å gjøre det igjen. Det fikser jeg ikke.

Kommende år blir roligere for D.D.E., uten plateutgivelser og større turneer, men en god del enkeltkonserter vil det bli.

- Vi trives så godt med å spille, sier Bjarne.

- Ingen gnisninger i bandet?

- Det går egentlig utrolig bra, men noe vil det alltid være. Vi lever jo så tett som i et ekteskap. Jeg tror egentlig alle i bandet har sluttet minst én gang i løpet av tida vi har holdt på.

Vokalisten og frontfiguren røper at det er et stridstema at han får mer oppmerksomhet enn resten av bandet.

- Men det er vanskelig for meg å si noe om dette, i og med at jeg sjelden er i den situasjonen at jeg føler på det. Fornuften tilsier at vi holder sammen. Går en av oss ut, kan magien være borte, og vi har bestemt oss for å vare lenge.

Bjarne forteller at de aldri tar lett på en opptreden, at de følger det rosenborgske postulat om at du aldri er bedre enn din siste prestasjon.

- Da Morten Abel kastet mikrofoner på publikum i Drøbak, unnskyldte manageren det med at man på en lang turné ikke kan være på topp hele tida. En slik manager ville fått sparken i D.D.E.

Går solo

Selv om Bjarne Brøndbo ikke har planer om å gå ut av bandet, vil han etter hvert gjøre flere ting på egen hand. Han drømmer blant annet om å synge musikal.

- Mitt store juleønske er å bli tilbudt jobben som vokalist i Queen. Jan Werner Danielsen er lansert, men skal noen i Norge ha den jobben, bør jeg være førstevalget!

Julelunsjen er spist. Vi skrår over gata mot festplassen, der Bjarne skal handle juletre. Årets jul feires hos kona Lise Greftegreffs familie på Toten, men de må pynte litt hjemme i Namsos også. Treet skal stå med lys ute på verandaen.

- Vi henger alltid opp julenek også, men siden det aldri kommer noen fugler, har jeg funnet ut at vi kan bruke det samme neket år etter år. Det ser like bra ut.

GRØNN JUL: Bjarne Brøndbo strever med å få lys på verandatreet, men lykkes etter å ha skiftet ut fire av pærene.