UTFORDRER RETTSSTATEN: Justisminister Per Willy Amundsen besøker barnehage i nørheten av Taraldrud der beredskapssenteret skal ligge.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
UTFORDRER RETTSSTATEN: Justisminister Per Willy Amundsen besøker barnehage i nørheten av Taraldrud der beredskapssenteret skal ligge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Per Willy Amundsen:

Vi har en justisminister som angriper rettsstaten

Det er et politisk tjuvtriks å tro at drakoniske straffer og svekkelse av rettssikkerheten kan bidra til å bekjempe overgrep, voldtekt og terrorisme.

Meninger

Det er naturlig å forvente at landets justisminister har vern av rettsstaten som en av sine viktigste oppgaver. Og at statsråden med ansvar for integrering har respekt for menneskerettighetene. Men slik er det ikke med dagens regjering der Frp – ruset på valgkamp – strammer alle muskler for å vise handlekraft.

For noen dager siden nedgraderte Sylvi Listhaug menneskerettighetenes betydning, og nå er det justisminister Per Willy Amundsen som vil avskaffe uskyldspresumpsjonen i deler av strafferetten. På mer direkte norsk: Prinsippet om at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og at straff bare kan iverksettes når det foreligger en rettskraftig dom.

Per Willy Amundsen foreslår at menn som er anmeldt for vold i nære relasjonen, men ikke dømt for vold, skal gå med fotlenke. Justisministeren understreker at det bare skal gjelde «åpenbare saker», men altså før det foreligger siktelse, tiltale eller dom. Det hører med i bildet at det bare er få dager siden Amundsen foreslo tvangskastrering av pedofile.

Det er grunn til å merke seg at Amundsens forslag om at en anmeldelse skal kunne utløse tvangsbruk av fotlenke, ikke møter noen prinsipiell motstand i Arbeiderpartiet. Medlem av justiskomiteen for Arbeiderpartiet, Lene Vågslid sier i en e-post til VG at Amundsens forslag kommer seint, men godt. Hun er mest opptatt av at det har tatt justisministeren (og hans forgjenger) fire år å komme med forslag til tiltak mot vold i nære relasjoner.

Det sier mye om det justispolitiske klimaet at en norsk justisminister kan foreslå å sette til side et av rettsstatens mest grunnleggende prinsipper. Og ikke minst: At det skjer uten særlige reaksjoner eller protester.

En av grunnene til det er at hevnmotivet i strafferetten har fått en større og mer akseptert plass i justispolitikken. Det gjelder særlig områder som preges av usikkerhet, frykt og stor offentlig oppmerksomhet: Overgrep mot barn, voldtekt og terrorisme.

Å tro at drakoniske straffer og svekkelse av rettssikkerheten kan bidra til å bekjempe denne type kriminalitet, er bare et politisk tjuvtriks. Nøkkelen til resultater er forebygging og bedre etterforskning og etterretning.

At Fremskrittspartiets angrep på rettsstaten og menneskerettighetene bare utløser taushet eller mild korrigering fra Høyre og statsministeren, er i seg selv et politisk sykdomstegn. En av Høyres beste tradisjoner er et langvarig og konsekvent forsvar av rettsstaten. Det er en tradisjon partiet nå bør aktivere.