I NANSENS ÅND: Vi må ikke glemme at Fridtjof Nansen fikk Nobels Fredspris for sitt arbeid for flyktninger etter første verdenskrig. Statsløse mennesker fikk utdelt Nansenpasset. Og millioner av desperate flyktninger fikk økonomisk bistand, skriver artikkelforfatter. Foto: Novosti / Scanpix
I NANSENS ÅND: Vi må ikke glemme at Fridtjof Nansen fikk Nobels Fredspris for sitt arbeid for flyktninger etter første verdenskrig. Statsløse mennesker fikk utdelt Nansenpasset. Og millioner av desperate flyktninger fikk økonomisk bistand, skriver artikkelforfatter. Foto: Novosti / ScanpixVis mer

Valgkampretorikk:

Vi har endelig skilt stat og kirke. Det er på tide å skille politikk og religion

Arven etter Ibsen og Nansen.

Meninger

- Vi må våge å være norske, skrev vår kulturminister Linda Hofstad Helleland på sin Facebookside på lørdag. Med store bokstaver. En dag etter at nazister har marsjert gjennom gatene våre, uttaler kulturministeren til VG at norske verdier er under angrep og at vi må svare med å være stoltere av vafler, fellesdusjing og vår kristne kulturarv. Hun følger opp med et leserinnlegg i samme avis for å presisere hvorfor kristendommen er så viktig som kulturpolitisk verdikompass.

Jeg tror kulturministeren har rett i at vi er i ferd med å miste våre norske verdier. Og jeg tror vi må sloss for dem. Å vinne populismens velgermasse ved å selv fronte populistiske idéer, er ikke å vinne.

Kanskje påvirkes vi som nasjon fremdeles av en tvangskristning der valget mellom kristendom eller tortur, gjorde at vi valgte frykt over kunnskap. Denne frykten må vi være ferdige med nå. Opplysningstiden er kommet og gått. Vi få nordmenn helt øverst på kloden er nødt til å integrere oss i resten av verden. Vi har endelig skilt stat og kirke. Det er på tide å skille politikk og religion.

Med et valg mellom vafler og tabouleh, velger jeg tabouleh. Hver gang. At andre velger vafler, heier jeg på. Like mye som jeg heier på at mennesker skal eie sine egne valg i alle andre spørsmål. Det er dét som for meg er typisk norsk: Frihet. Og det er denne friheten som er under press. Vi må passe oss for å bruke den kristne kulturarven til å gjeninnføre tvangskristningen Olav Tryggvason og Olav Haraldsson sto for.

Vi må heller sloss for ikke å glemme at å være norsk, er å leve i Nansens ånd. Om noen har glemt: I 1922 fikk Fridtjof Nansen Nobels Fredspris for sitt arbeid for flyktninger etter første verdenskrig. Statsløse mennesker fikk utdelt Nansenpasset. Og millioner av desperate flyktninger fikk økonomisk bistand.

Vi må sloss for å huske at når vår største nasjonale forfatter, Henrik Ibsen, skrev tekster som førte til store fremskritt for humanismen i Europa, gjorde han det verken ved å hylle vafler eller kristendom. Som for øvrig forteller meg at jeg som kvinne bør tie i forsamlingen. Det har jeg ikke tenkt å gjøre, om det er å respektere min kristne kulturarv aldri så mye. Jeg velger meg heller arven etter Ibsen.

Og aller viktigst: Vi må sloss for å huske ordene til en av Norges store diktere, Nordahl Grieg, som ble skutt ned over Berlin i 1943, 41 år gammel, mens han kjempet mot nazismen: ”Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred”.

Dette er min norske kulturarv. Den tåler fint å mikses med humanistiske verdier fra resten av verden. Og det er den jeg skulle ønske jeg fikk se i en valgkamp der politikere akkurat nå ironisk nok sloss om å være mest mulig kristne, og minst mulig solidariske.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook