To ting er sikkert: Når et land styres av autoritære prinsipper uten uavhengige institusjoner slik som frie media og domstoler, blir det korrupsjon og maktmisbruk. Det ender til slutt i opprør og revolusjon, ofte med krig som følge. Like sikkert er det at når stormakter tar seg til rette på tvers av internasjonal lov får vi det samme.

Kombinasjonen har skapt den kaotiske verdenssituasjonen vi nå har.

Godt illustrert ved krisen i Ukraina. Den startet med at folk ble lei av korrupsjonen. De gikk ut i gatene og gjorde revolusjon. Russerne fryktet åpenbart at avtalen om flåtebasen i Sevastopol ville gå tapt under det nye lederskapet og annekterte Krim i strid med internasjonal rett. Ingen av partene gjorde noe forsøk på forhandlinger om flåtebasens fremtid.

Vi har fått den mest alvorlige sikkerhetspolitiske krisen i Europa etter krigen. Nato flytter våpnene nærmere Russland. Sanksjoner er innført som forgifter det politiske klimaet.

La oss gå til Midtøsten og Nord-Afrika og vi finner at den tragiske utviklingen der har mye av den samme bakgrunn. Grønnsakhandleren i Tunis tente på seg selv i protest mot korrupsjonen og vanstyret. Folk gjorde revolusjon. Den spredde seg til alle de andre autoritære regimene i området. Men bare i Tunis førte revolusjonen til noe positivt.