DEBATT

Debatt: Internasjonal lov

Vi har fått den mest alvorlige sikkerhetspolitiske krisa i Europa etter krigen

Stormaktene må redusere den gjensidige mistillit som er skapt og starte gjenoppbyggingen av respekten for internasjonal rett.

Ha i mente: «Det er bare et spørsmål om tid før Kina vil oppleve ustabilitet. Kombinasjonen av rå kapitalisme og leninistisk diktatur går ikke i lengden», skrev Martin Wolf. Det bør vi ha i bakhodet, ifølge Thorbjørn Jagland.Foto: Xinhua / Sipa USA / NTB scanpix
Ha i mente: «Det er bare et spørsmål om tid før Kina vil oppleve ustabilitet. Kombinasjonen av rå kapitalisme og leninistisk diktatur går ikke i lengden», skrev Martin Wolf. Det bør vi ha i bakhodet, ifølge Thorbjørn Jagland.Foto: Xinhua / Sipa USA / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

To ting er sikkert: Når et land styres av autoritære prinsipper uten uavhengige institusjoner slik som frie media og domstoler, blir det korrupsjon og maktmisbruk. Det ender til slutt i opprør og revolusjon, ofte med krig som følge. Like sikkert er det at når stormakter tar seg til rette på tvers av internasjonal lov får vi det samme.

Kombinasjonen har skapt den kaotiske verdenssituasjonen vi nå har.

Godt illustrert ved krisen i Ukraina. Den startet med at folk ble lei av korrupsjonen. De gikk ut i gatene og gjorde revolusjon. Russerne fryktet åpenbart at avtalen om flåtebasen i Sevastopol ville gå tapt under det nye lederskapet og annekterte Krim i strid med internasjonal rett. Ingen av partene gjorde noe forsøk på forhandlinger om flåtebasens fremtid.

Vi har fått den mest alvorlige sikkerhetspolitiske krisen i Europa etter krigen. Nato flytter våpnene nærmere Russland. Sanksjoner er innført som forgifter det politiske klimaet.

La oss gå til Midtøsten og Nord-Afrika og vi finner at den tragiske utviklingen der har mye av den samme bakgrunn. Grønnsakhandleren i Tunis tente på seg selv i protest mot korrupsjonen og vanstyret. Folk gjorde revolusjon. Den spredde seg til alle de andre autoritære regimene i området. Men bare i Tunis førte revolusjonen til noe positivt.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer