Debatt: Terroren i New Zealand

Vi har feilet etter terroren

Etter angrepene i Paris ble det rettmessig slått ring rundt synagogen i Oslo, på initiativ fra unge muslimer. Etter angrepet på fredag burde det kommet en oppfordring fra våre politiske ledere om å slå ring om de norske muslimene.

SAMHOLD OG MANGFOLD: Vi håper inderlig at New Zealand tar et annet oppgjør med ideologien som fødte landets mørkeste dag."For vi feilet, dessverre, skriver kronikkforfatterne. Her møter statsminister Jacinda Ardern en av de første som kom til åstedet. Foto: Edgar Su / Reuters / NTB Scanpix
SAMHOLD OG MANGFOLD: Vi håper inderlig at New Zealand tar et annet oppgjør med ideologien som fødte landets mørkeste dag."For vi feilet, dessverre, skriver kronikkforfatterne. Her møter statsminister Jacinda Ardern en av de første som kom til åstedet. Foto: Edgar Su / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Femti mennesker som var samlet til fredagsbønn er borte. Skutt og drept. På sykehusene kjemper sønderskutte mennesker for sine liv. Terroristen som sto bak fredagens angrep i Christchurch hevder å være inspirert av Utøya-terroristen. New Zealand er kanskje geografisk sett, så langt unna Norge det er mulig å komme, men nå er de veldig nære. Nå er det norske tilstander i New Zealand.

I sin tale til folket tok statsminister Jacinda Ardern til orde for samhold, nestekjærlighet og mangfold. Kanskje viktigst av alt, hun fordømte på forbilledlig vis ideologien som lå bak terrorangrepet mot de to moskeene på fredag.

– We have the strongest possible condemnation of the ideology of the people who did this. You might have chosen us, but we utterly reject and condemn you.

Muslimene som ble utsatt for angrepet er en del av New Zealand, de er medborgere som skal føle seg hjemme i New Zealand.

- Fordi de er en del av oss, sa hun. De er en del av oss. Slik snakker en samlende statsleder.

Her hjemme er de muslimske miljøene i sorg. Moskeene økte sikkerheten med politi til stede ved fredagsbønnen. Vi kunne lese om barn på sosiale medier som ba Gud passe på deres foreldre da de gikk til bønn 15. mars. I Bergen har moskeen mottatt trusselbrev.

Erna Solberg uttrykte sin støtte i en kondolanse til de drepte på sin Facebook-side. Det gikk ikke lange stunden før kondolansen ble slettet. Noen timer seinere kom forklaringen: Hatefulle kommentarer, hets mot muslimer og hyllester til terroristen fylte raskt vår statsleders Facebook-side. Solberg selv ble også hetset fordi hun våget å vise sympati med dem som plutselig sto der vi selv sto for åtte år siden.

Hvordan havnet vi her?

Hvorfor har vi tillatt en debatt så hard og full av hat? Hvilket oppgjør har vi egentlig tatt med ideologien som lå bak terroren som rammet Norge i 2011?

Vi har med rette blitt kritisert for at dette oppgjøret overhodet ikke var godt nok.

Ringvirkningene av vår unnfallenhet har vært synlige lenge;

I mars i fjor måtte justisminister nummer fire forlate regjeringen etter å ha lagt ut en Facebook-post der hun anklaget Arbeiderpartiet for å bry seg mer om terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet. Det samme partiet som 22. juli ble angrepet. Partiet som hadde mistet flere av sine sentrale ungdomspolitikere.

Bildet på Facebook-posten viste ikke den blonde, blåøyde terroristen som hadde vokst opp i Frp's bakgårder, men al-Shabab-militsen i Somalia.

Samfunnsdebatten er blitt så brutal at folk får øynene sine brent i kommentarfeltene, mens toleransegrensen for hatefulle ytringer og holdninger sakte, men sikkert flyttes mot høyre. Jødiske mennesker hetses og føler seg utrygge i landet vårt.

Resett trykker 39 kommentarer sakset fra ABBs manifest. Rasisme og islamofobi er dagligdagse ytringer.

Vi har skapt oss og dem.

Vi er ikke lenger kildekritiske, men dømmende. Vi har skapt det perfekte miljøet for ekstremisme. Et miljø hvor høyreekstremismen trives og vokser.

Og den er livsfarlig.

Slike tider krever klare, sterke, og samlende ledere. Ledere som krever og forventer mer enn brunt grums fra sine borgere og egne regjeringspartnere. Ikke ledere som velger makt over rett.

Antirasister har bønnfalt medier og politikere om å ta denne ekstremismen på alvor, og ikke gi ytterliggående stemmer en plattform. En bønn som har blitt møtt med beskyldninger om å ville strupe andres ytringsfrihet. En bønn som har blitt latterliggjort for å ville adoptere fenomener som «no-platforming».

Advarsler om at trollene ikke sprekker i sola, har blitt ignorert. I sola har de sminket seg, vokst og blitt flere. Noen troll har blitt invitert til debatter, noen troll får statsstøtte, og andre troll, som har inspirert Breivik, sitter i redaktørforeningen.

Kommentarfeltene på Solbergs facebookside viser at mange faktisk mener at muslimer er en trussel for den frie vestlige verden, og at de selv har ansvaret for hatet de utsettes for.

Dette er en ideologi som er helt avhengig av slike fiendebilder for å overleve. En samling ustabile uttrykk som ideologien kan svare på, hvor selve formålet med fienden blir å forsvare ekstreme holdninger. For å dekke over logiske brister i sine ekstremistiske holdninger, konstrueres fiendebilder som dekker over alle motsetninger.

Vi så det hos nazistene på 40-tallet under jødeforfølgelsen. Jødiske brødre og søstre ble framstilt av nazistene som både kapitalister og proletariatet, der de snek til seg penger og utnyttet fattige, samtidig som de skulle være skitne, promiskuøse, og kommunistiske.

På samme måte blir muslimer nå anklaget for å være både en del av den liberale venstresiden som bryter ned det vestlige samfunnet, samtidig som de er konservative og kvinneundertrykkende. Multikulturalistene anklages for å være naive, dumme, eller utspekulerte strateger som innfører kommunisme gjennom import av konservative muslimer.

Historien har vist oss at slikt tankegods kan lede enkelte til å begå grusomme handlinger.

Et tankegods vi ikke tok alvorlig nok i tiden etter 22. juli. Et tankegods våre politikere samlet må ta en sterk avstand fra og fordømme.

Derfor var ikke 15. mars dagen statsministeren skulle følt det nødvendig å trekke inn at «innvandringskritiske ikke må kalles rasister» i samme Facebook-post som forklarer at rasisme og fremmedfrykt tvang henne å slette posten hvor hun med rette kalte terroren i New Zealand for høyreekstremisme. Dette var et rasistisk høyreekstremt terrorangrep, og det burde, for Solberg, være sterkt nok til å stå alene den dagen 50 muslimer ble slaktet av en terrorist som oppgir å være inspirert av Anders Behring Breivik.

Dette er blitt den norske tilstanden.

Vi håper inderlig at New Zealand tar et annet oppgjør med ideologien som fødte landets mørkeste dag.

For vi feilet, dessverre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.