Vi har gjort mulla Krekar-saken til et årelangt vitsehælvete om skjegg og Putti Plutti Pott og Tulla som var krulla i ulla

Vi tar ikke oss selv så alvorlig her i landet. Eller fundamentalistiske geriljaledere som er formelt utvist og dømt for trusler. Og det er sånn vi vil ha det.

NORSK SKJEMT: Vi går ikke av veien for en spøk. Tvert imot, hvis det ikke fins en spøk på den veien hvor vi går, forlater vi gjerne den veien og leter etter en annen vei hvor det er større sannsynlighet for å støte på en spøk, skriver Knut Nærum i helgekommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg
NORSK SKJEMT: Vi går ikke av veien for en spøk. Tvert imot, hvis det ikke fins en spøk på den veien hvor vi går, forlater vi gjerne den veien og leter etter en annen vei hvor det er større sannsynlighet for å støte på en spøk, skriver Knut Nærum i helgekommentaren. Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det fins en bok som heter «Et smil mellem venner». Den er fra 1951, tar for seg humorens historie, og egner også ett kapittel til hvert av de skandinaviske landene. Disse tre kapitlene heter henholdsvis «Svensk humør», «Dansk lune» og «Norsk skjemt». Mye tyder på at skjemtet lenge har vært vår nasjonale default setting.

Vi går ikke av veien for en spøk. Tvert imot, hvis det ikke fins en spøk på den veien hvor vi går, forlater vi gjerne den veien og leter etter en annen vei hvor det er større sannsynlighet for å støte på en spøk. Vi stiller gjerne inn GPS-en til å fortelle oss hvilken vei som er den korteste herfra til nærmeste spøk.

Det fins ingen nordmenn som er redd for å bli sett på som morsom eller kvikk eller artig. Det vi frykter, er å bli kalt selvhøytidelig. Vi godtar det meste unntatt mennesker som tar seg selv på alvor.

Vår nasjonalhelt Askeladden er romslig og rappkjefta og riktig en skjemtegauk. Han er med på en spøk og snakker tilbake til den selvhøytidelige øvrigheta, så prinsesser må holde kjeft og konger rulle med øynene. Det er den norske hangen til fleip som gjør at vi vrir på ord og uttrykk. Vanlige, etablerte ord er ikke fleipete nok. De dekker ikke vårt behov for en munter og breial omgangstone. Derfor sier de fleste av oss nå «i hytt og pine». Dette uttrykket begynte som en komisk blanding av de to faste uttrykkene «i hytt og vær» og «død og pine».

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.