NYTT ALBUM: 16. august slipper heavy metal-veteranene Iron Maiden sitt 15. studioalbum, «The Final Frontier». Dagbladet fikk en eksklusiv forhåndslytt til det 76 minutter lange verket. Foto: John McMurtrie/EMI
NYTT ALBUM: 16. august slipper heavy metal-veteranene Iron Maiden sitt 15. studioalbum, «The Final Frontier». Dagbladet fikk en eksklusiv forhåndslytt til det 76 minutter lange verket. Foto: John McMurtrie/EMIVis mer

Vi har hørt den nye Iron Maiden-plata

EKSKLUSIVT: Dagbladet gir deg «The Final Frontier», låt for låt.

|||ALBUMPREMIERE: 16. august slipper Iron Maiden sitt femtende studioalbum, «The Final Frontier». Dagbladet har fått en eksklusiv forhåndslytt til de ti sangene på platen. Slik høres de ut:

«Satelite 15... The Final Frontier»

Det er garantert både en og to som kommer til å sette kaffen i halsen første gang de trykker «play» på denne plata. Syrete gitarriff over basstunge og kvernende rytmer i god gammel Hawkwind-ånd er ikke daglig kost i Maiden-universet. Bruce Dickinson messer noen kryptiske meldinger, før han forsvinner ut i rommet.

Etter røyken har lagt seg er det dog over i mer familiært farvann. «The Final Froniter»-biten er utvilsom noe av det mest lettbeinte og fengende Iron Maiden noen gang har gjort. Et drivende rockeriff kompletteres av et sett iørefallende vokallinjer og et sprettent Thin Lizzy-aktig soloparti. Maiden har muligens aldri vært nærmere radiorotasjon.

«El Dorado»

Sangen har vært tilgjengelig på Iron Maidens hjemmesider en tid. «El Dorado» er en rett frem sak med et galopperende riff i sentrum. Låten smaker litt av solo-Bruce og har noen aner fra de mer rocka sakene Adrian Smith skrev på 80-tallet, men den mangler sting og en forløsning. «El Dorado» funker likevel som en kule live.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har hørt den nye Iron Maiden-plata

«Mother of Mercy»

Dersom man skulle komprimere forgjengeren «A Matter of Life and Death» ned til fem minutter, ville resultatet høres ut noenlunde som «Mother of Mercy». Det starter rolig før sangen sklir over i midtempogalopp med lekre gitardetaljer og en spenningsmettet bridge. Bruce Dickinson synger om krig med stor patos, men sliter litt på de høye tonene i refrenget.

«Coming Home»

Ballade-Bruce slår til igjen. «Coming Home» låter som en krysning mellom «Out of the Shadows» og «Navigate the Seas of the Sun» fra Dickinsons siste soloalbum. Denne typen låter har tidligere vært bannlyst i Maiden-sfæren tidligere, men nå kommer de med jevne mellomrom. Adrian Smith danderer med gitararpeggioer. Teksten handler om pilotyrket og det å være borte fra sine nærmeste. «Coming home - when I see the runway light...». Enkelt og greit.

«The Alchemist»

Utvilsomt den mest Maiden-typiske låten på platen. Opptempo, rett i fletta og spekket med tradisjonelle gitarharmonier. Minner om «The Mercenary» iblandet litt tidlig 80-tallstemperament. «The Alchemist» kunne lett ha sklidd inn på comebackplaten «Brave New World» fra 2000.

«Isle of Avalon»

Episk er bare forbokstaven og «Isle of Avalon» er platens stolte ryggrad. Den stuper rett inn i det lumske midtpartiet fra «Seventh Son of a Seventh Son» (1988), før den dreier mot crescendoet i «The Longest Day». Vinden suser og gitarene kverner ut golde stemninger, mens melodiene tar Maiden ut i nytt tonalt farvann. Progpartiet i midten minner mest om en heftig 70-tallsjam. «Mother earth, I can feel you», synger Bruce Dickinson med stor innlevelse.  

«Starblind»

Nok en langstrakt låt, kledd opp i store synthmarinerte riff og en ganske utypisk groove til Maiden å være. Musikalsk låter den som en naturlig oppfølger til «Lord of Light» fra forgjengeren. Adrian Smith fyller på med gitardrodling og stiller til velkjent soloduell med Dave Murray.

«The Talisman»

Starter med en folkintro i gate med «The Legacy». Bruce synger som en sjømann og finner aldri helt fotfeste. Etter innledningen, smeller låten inn i et godt gammeldags Maiden-temporitt med tostemte gitarmelodier og et progga midtparti i sigøynermoll. Janick Gers får blottlagt sin fascinasjon for Richie Blackmore og symfonisk 70-tallshardrock. «The Talisman» er sammen med «The Alchemist» den mest tradisjonelle låten på platen.

NORGESAKTUELLE: 11. august spiller Iron Maiden på Koengen i Bergen. Foto: John McMurtrie/EMI.
NORGESAKTUELLE: 11. august spiller Iron Maiden på Koengen i Bergen. Foto: John McMurtrie/EMI. Vis mer

«The Man Who Would Be King»

Tilbake til «Fear of the Dark» og låter som «Childhoods End» og «The Fugitive». Rett frem klassisk rock med et sett heftige taktskifter midtveis. Dave Murray og Adrian Smith lirer av seg noen øsende og ganske utypiske gitarsoloer over et dystert og knugende tema.

«When the Wild Wind Blows»

Basert på den Raymong Briggs dramatiske novelle «When the Wind Blows». Avslutningslåten er et klassisk Steve Harris-epos i gate med «The Clansman» og «No More Lies», spekket med keltiskinspirerte melodier og folkaktige vokallinjer. Alle triksene i Harris-penalet tømmes på pulten. Det er på grensen til det karikerte, men like fullt meget fengende. Som en utrettelig arbeidshest kjemper sangen seg gjennom det ene taktskiftet etter det andre før vinden suser ut i venstre høytaler etter 11 episke minutter. Institusjonelt og veldig Iron Maiden.

Les full anmeldelse av «The Final Frontier» på dagbladet.no og i papiravisen ved albumslipp.

«LOST IN SPACE»: Tematikken for den nye Iron Maiden-platen er det ytre rom. Foto: John McMurtrie/EMI
«LOST IN SPACE»: Tematikken for den nye Iron Maiden-platen er det ytre rom. Foto: John McMurtrie/EMI Vis mer