Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

22. juli

Vi har ikke gjort jobben vår

Vi har ikke tatt et oppgjør med hatet som førte til angrepet for ni år siden i dag.

VI HAR LATT DET SKJE IGJEN: Vi kan ikke slå oss til ro med at nettroll bare er nettroll, og at ordene deres er harmløse. For vi har sett at ord kan bli til handling for mange ganger, skriver innsenderen. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
VI HAR LATT DET SKJE IGJEN: Vi kan ikke slå oss til ro med at nettroll bare er nettroll, og at ordene deres er harmløse. For vi har sett at ord kan bli til handling for mange ganger, skriver innsenderen. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Norge ble grått 22. juli 2011. Landet mistet alle sine farger. Dagen rev oss ut av ignoransen, og vi fikk for alvor se hvor farlig de høyreekstremistiske kreftene i vårt lille land var.

Men innimellom alt det grå samlet det seg tusenvis av farger. Landet ble igjen fargelagt av rosetogene som ga næring til håp, mot og viktigst; kjærlighet. Vi besluttet i fellesskap at kjærligheten var større enn hatet, og slo ring om alle rundt oss.

I ettertid har fargene fra toget gradvis blitt visket ut.

Neste år er det ti år siden terrorangrepet. Vi har ikke gjort jobben vår. Vi har ikke tatt et oppgjør med hatet som førte til angrepet. Terrorangrepet som ikke bare var resultat av én gal manns handlinger, men som representerte en godt etablert politisk tankegang, og var direkte rettet mot AUF og Arbeiderpartiet.

I dag snakker vi om 22. juli som en naturkatastrofe, uten å ta ansvar for holdningene som førte til angrepet. Og dermed har vi gitt hatet stor plass igjen.

Fremmedfiendtlige og rasistiske ord og utsagn, møter færre og færre reaksjoner, og får mer og mer plass i samfunnet. Den offentlige debatten beveger seg ut i mørkere farvann, med ledende politikere i spissen.

Tidligere justisminister i Ernas regjering, Per-Willy Amundsen, har blant annet uttalt at «vi må sørge for at den etnisk norske befolkningen vedlikeholdes».

VANSKELIG LINJE: Sjef i Facebook, Mark Zuckerberg, er tydelig hva han mener om sosiale mediers rolle rundt faktasjekk. Video: CNBC via AP Vis mer

Rasistiske kommentarer fra nettroll og splittende utsagn fra sentrale politikere, skaper en reell hindring for flere å ta plass i den offentlige debatten, og begrenser dermed andres ytringsfrihet. Vi har alle et ansvar for å ta oppgjør med denne kulturen. Og politikere må stå fram som gode eksempler, ikke legitimere slike holdninger.

Hadde vi vært vitner til rasistiske ytringer for ni år siden, hadde vi slått kraftig ned på det. For da var det fortsatt ferskt i minne hva slike holdninger kan føre til. Hvorfor tar vi ikke et oppgjør med dette miljøet nå? Vi feier det under teppet og beroliger oss med at de bare er harmløse nettroll.

Vi kan ikke slå oss til ro med at nettroll bare er nettroll, og at ordene deres er harmløse. For vi har sett at ord kan bli til handling for mange ganger. Vi har latt det skje igjen.

I mai hadde vi nok en rettssak etter et høyreekstremt angrep i Norge.

I fjor ble to moskeer på New Zealand utsatt for et terrorangrep der gjerningsmannen har uttalt at han var inspirert av 22. juli-terroristen.

Det verdensomspennende fokuset på Black Lives Matter-bevegelsen i etterkant av drapet på George Floyd, har nå vekket til live helt sentrale diskusjoner. Vi har igjen blitt påminnet hvor viktig det er å ta et oppgjør med rasismen og fremmedfiendtligheten, også i vårt lille land. Og vi har igjen fått øynene opp for hvordan sentrale norske politikere svikter ved total ignoranse og fornektelse.

Tidligere nevnte Per-Willy Amundsen har også uttalt seg om denne saken og ytret direkte at rasisme ikke eksisterer i Norge og skrev på Facebook: «det er ikke etniske norske ungdommer som skaper problemer i hovedstaden».

Vi må ta et ordentlig oppgjør med grobunnen for disse holdningene. Fellesskapet må stå opp mot hatet og vise at vi ikke tolererer et slikt menneskesyn.

Vi har ikke gjort jobben vår etter 22. juli.

Derfor er det så viktig at regjeringen, endelig, har bestemt at det nasjonale minnestedet på Utøyakaia skal bygges. Vi trenger en påminnelse om at vi aldri må glemme. Vi må aldri glemme de 77 menneskene som var ofre for, ikke bare én enkelt manns handlinger, men et helt samfunns mangel på handlinger.

Norge må aldri glemme hvorfor ungdommen på Utøya så brutalt ble revet vekk fra oss. Hva de kjempet for. Og hva vi i fellesskap ble enige om å kjempe mot i ettertid. Hatet.

Vi må dra fram fargestiftene og fargelegge over de grå, mørke holdningene som lever blant oss i dag. I fellesskap.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!